FORNØYD:  Den egyptiske presidenten, Mohamed Mursi, som er tilhenger av Det muslimske brorskap, har vært pådriver for den nye grunnlovsendringen. Her under en tale på egyptisk tv. Foto: REUTERS/Nile TV via Reuters TV / NTB Scanpix
FORNØYD: Den egyptiske presidenten, Mohamed Mursi, som er tilhenger av Det muslimske brorskap, har vært pådriver for den nye grunnlovsendringen. Her under en tale på egyptisk tv. Foto: REUTERS/Nile TV via Reuters TV / NTB ScanpixVis mer

Ja-flertall i grunnlovavstemningen i Egypt

Fikk 63,8 prosent av stemmene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ja-siden gikk seirende ut med et flertall på 63,8 prosent av stemmene i folkeavstemningen om en ny grunnlov i Egypt. Det viser det offisielle resultatet fra den egyptiske valgkomiteen.

Resultatet ligger nær de foreløpige tallene som tidligere er blitt lagt fram av Det muslimske brorskap.

Bare 32,9 prosent av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen, opplyser valgkommisjonens president Samir Abu el-Matti.

Folkeavstemningen ble holdt i to omganger den 15. og den 22. desember. Opposisjonen har klagd på valgfusk i folkeavstemningen.

Ifølge valgkommisjonen er alle klager blitt grundig etterforsket.

Var varslet Valgfusk og regelbrudd har vridd valgresultatet etter to valgomganger, mener opposisjonsgruppen Den nasjonale redningsfronten.

— Vi ber valgkommisjonen undersøke uregelmessighetene før de offisielle resultatene blir kunngjort, sa et medlem av fronten, Amr Hamzawy, på en pressekonferanse i Kairo søndag.

Valgkommisjonen skulle etter planen legge fram de offisielle tallene i Kairo mandag, altså julaften.

— Folkeavstemningen er ikke slutten, bare ett slag, sa et annet medlem av fronten, Abdel Ghaffer Shokr.

— Vi skal fortsette kampen for Egypts folk, la han til.
Kompromissånden I første runde av folkeavstemningen for en uke siden fikk ja-siden 57 prosent av stemmene. Avstemningen måtte arrangeres i to omganger fordi det ikke er nok dommere til å føre tilsyn med prosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOLKEAVSTEMNING:  En egyptisk kvinne stemmer på en valgstasjon i Mahalla el-Kubra, rundt 110 km nord for Kario. Foto: REUTERS / Mohamed Abd El Ghany / NTB Scanpix
FOLKEAVSTEMNING: En egyptisk kvinne stemmer på en valgstasjon i Mahalla el-Kubra, rundt 110 km nord for Kario. Foto: REUTERS / Mohamed Abd El Ghany / NTB Scanpix Vis mer

I tillegg til opposisjonen hevder også flere menneskerettsorganisasjoner at første runde var preget av uregelmessigheter og forsøk på fusk.

Tysklands utenriksminister, Guido Westerwelle, støtter opposisjonens krav om full åpenhet om granskingen av folkeavstemningen. Men han sa også at det ikke kan være gatens makt, men kompromissånden og toleransen som bør bestemme Egypts vei framover.
Omstridt Grunnlovsforslaget er meget omstridt. Det er vedtatt av den grunnlovgivende forsamlingen etter at venstreorienterte, liberale, kvinnelige og kristne representanter forlot forsamlingen i protest.

Også tidspunktet har vært omstridt. Opposisjonen mot president Mohamed Mursi mener folkeavstemningen ble holdt uten at det var ført en grundig debatt om forslaget. Mursi og Det muslimske brorskap støttet forslaget.

Samme dag som folkeavstemningen om ny grunnlov ble avsluttet i Egypt, gikk både visepresidenten og sentralbanksjefen av.

Visepresident Mahmoud Mekky, som er dommer av yrke, trakk seg fra stillingen sin. Han tok for noen uker siden til orde for et nasjonalt dialogmøte, men møtet ble boikottet av opposisjonen.
Voldelig opptakt Opptakten til folkeavstemningen har vært preget av demonstrasjoner og opptøyer. Forrige fredag barket tilhengere og motstandere av grunnlovsutkastet sammen i Alexandria. I løpet av halvannen time ble 62 mennesker såret i sammenstøtene. Rundt 250 000 politifolk og soldater var lørdag utplassert for å hindre nye utbrudd av ny uro.

(NTB)