Ja-flertallet borte

EU-barometeret for september viser at ja- og nei-sida nå er like store.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ja-sidas flertall, som toppet seg i desember i fjor, har gradvis skrumpet inn det siste halvåret. MMIs månedlige EU-barometer for september viser at det nå er et ørlite nei-flertall på 38 prosent, mens 37 prosent sier ja og 25 prosent ikke vet, ifølge MMI.

I realiteten betyr det at ja- og nei-sida står helt likt.

Før Sveriges nei

Målingen ble gjort i dagene 8. til 11 september, med andre ord før svenskenes rungende nei til ØMU.

Statsviter Håkon Kavli i MMI understreker at dette bare er en enkeltmåling.

Professor Frank Aarebrot er ikke overrasket:

- Det er norske økonomiske konjunkturer som bestemmer hva flertallet mener om norsk EU-medlemskap. Det norske ja-flertallet for EU har ikke noe med det som skjer i EU å gjøre. Det var en protest mot tilstandene i norsk økonomi og den siste unødvendige renteøkningen til sentralbanksjef Gjedrem i fjor høst. Nå går det bedre med norsk økonomi, og da ser ikke lenger flertallet noen grunn til at vi skal gå med i EU. Dette sa jeg på talerstolen i Studentersamfunnet i Bergen i går kveld, og MMIs måling bekrefter min tese, sier Aarebrot.

Flere analytikere har tidligere pekt på disse hovedårsakene til den norske ja-bølgen for EU: den nye EØS-avtalen blir ti ganger dyrere,utvidelsen av EU med ti nye land gir EU en klar freds- og solidaritetsdimensjon,dystre utsikter for norsk økonomi.

Årsakene

- Men følgene av dyrere EØS-avtale og EU-utvidelsen har ennå ikke materialisert seg. I mellomtida har det kraftige rentefallet gjort utsiktene for norsk økonomi betydelig lysere. Samtidig sliter store EU-land med lavkonjunktur og stor arbeidsløshet. Og ØMU-motstanden var stor i Sverige da målingen ble gjort, sier statsviter Håkon Kavli i MMI.