Ja til atomnedrustning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hans Blix - kjent for en hel verden da han, som sjef for FNs våpeninspektører i Irak i 2003, avviste at Saddam Hussein hadde lagre med masseødeleggelsesvåpen - er nå leder for den internasjonale kommisjonen mot masseødeleggelsesvåpen.

Foreign Policy og Johan Bergenäs ved Monterey Institute for internasjonale studier har spurt Hans Blix om hans syn på atomvåpen og faren for fortsatt spredning.

– I mange år har du hevdet at verden trenger en ny massebevegelse for atomnedrustning. Er verden i ferd med å våkne nå?

– President Obamas tale i Praha (5. april i år, red.anm.) i kan være startskuddet til en ny æra for internasjonal politikk og sikkerhetsspørsmål. Vi har gjennomgått en periode der det politiske klimaet har blitt stadig kaldere, med økende tro på militære løsninger og opprustning. Det vi nå hører og ser, er tegn til at man tar til fornuft: Forsoning istedenfor konfrontasjon, og ambisjoner om å gjøre verden atomvåpenfri. En reduksjon i utviklingen av våpen og anskaffelsen av dem vil gi oss alle en større trygghetsfølelse.

– Tror du at et iransk regime vil avblåse sitt program for urananriking, eller må en løsning på den nåværende krisen innbefatte at Vesten aksepterer bruk av uran til industrielle formål i Iran?

– Selv om jeg ikke mener det er ført bevis for at Iran har planer om å utvikle atomvåpen, fins det visse grunner til uro. Den logiske begrunnelsen for programmet deres, som har variert noe, kan være å utvikle våpen, men kan like gjerne være å vise verden at de har kapasitet til å fullføre anrikingsprosjektet.

I løpet av den ennå korte tiden Obama og hans administrasjon har forholdt seg til Iran, mener jeg de har opptrådt forsiktig og klokt. De har voktet seg for å komme med trusler og attpåtil vist respekt for den islamske nasjonen Iran er og har rett til å være.

– Hvis det fantes bare disse to alternativene: Ville du foretrekke et militært angrep på Iran - eller et Iran utrustet med atomvåpen?

– Konsekvensen av et militært angrep på Iran ville høyst sannsynlig bli et Iran med atomvåpen! Det ville riktignok ta litt tid, men atomvåpen som i dag er hypotetiske ville være en realitet i løpet av få år. Dessuten: Et angrep på Iran ville antakelig få skjebnesvangre konsekvenser for oljeleveransene gjennom Den persiske gulf - og hele verdensøkonomien ville bli truet.

Atomvåpen i Iran ville oppveie trusselen fra israelske atomvåpen. Jeg kan ikke se dette som noen katastrofe. Disse våpnene skulle aldri vært utviklet fra begynnelsen av.

– Hvilken rolle har det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, i problematikken Iran og atomvåpen?

– Krav om at Iran må akseptere flere inspeksjoner i regi av IAEA og besvare flere spørsmål for å vise at de har utelukkende fredelige hensikter, må også ta utgangspunkt i at verken Iran eller noen annen nasjon kan bevise sin uskyld fullt ut. Selv om Iran skulle klare å framstå som troverdige og med fredelige mål for øyeblikket, er det ikke tvil om at anrikingsprogrammet øker spenningen i verden. Frykten for at det kan oppstå en situasjon der de skifter mening, vil bestå.

Jeg sier ikke med dette at IAEAs inspeksjoner er meningsløse og uten betydning. Så langt ifra! Jo mer profesjonelt og effektivt de blir utført, desto større sjanse er det for at når intet mistenkelig blir funnet, er det fordi det ikke finnes noe mistenkelig. Men: Å gi en total sunhetsgaranti er like vanskelig for IAEA som for en lege. Enkelte små bakterier kan det være umulig å oppdage.

Gjengitt med tillatelse fra Foreign Policy. Copyright 2009 Washingtonpost Newsweek Interactive LCC.