Ja til fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Helt siden jarlen av Pembrokes landgang i Irland for 800 år siden har forholdet mellom Det forente kongeriket og irskeøya vært preget av blodige konflikter og sterke motsetninger. Resultatet av fredagens folkeavstemning i Nord-Irland og i Irland kan innvarsle begynnelsen til et nytt og fredeligere kapittel i historien og slutten på provinsen Ulsters svarte år fra 1969 og fram til i dag.
  • Hele 71 prosent av Nord-Irlands befolkning stemte ja til fredsavtalen, et kraftig signal fra en majoritet som er gått lei av fanatisme, drap og sekterisk vold. Et overveldende flertall av den katolske minoriteten har støttet avtalen, men også blant de pro-britiske unionistene er støtten større enn forventet. Den høye valgdeltakelsen, over 80 prosent av de 1,2 millioner stemmeberettigede, gir resultatet legitimitet.
  • I Irland har 95 prosent sagt ja til å endre republikkens konstitusjonelle krav om et samlet Irland. For Ulsters republikanere innebærer dette at drømmen om irsk samling bare kan gå i oppfyllelse gjennom politisk arbeid. Fredsavtalen som ble undertegnet på Stormont-slottet ved Belfast langfredag, legger Nord-Irlands framtid i folkeviljens hender.
  • I ukene fram mot valget av en ny nordirsk forsamling 25. juni ligger ansatsen til politisk drama i hvordan unionistene takler splittelsen i synet på fredsavtalen. Det er helt avgjørende for utviklingen av de nye politiske institusjonene at et flertall av unionistene har gitt sin støtte til fredsavtalen.
  • Valgresultatet har gitt David Trimble, lederen av Ulster unionistparti (UPP), fornyet autoritet og en forsterket mulighet til å arbeide for at unionistenes plasser i den nye nordirske forsamlingen ikke besettes av politikere som vil gjøre alt for å obstruere institusjonens arbeid. For unionistene som motarbeidet avtalen er den politiske framtida usikker, med mindre de hjelpes av republikansk voldsutøvelse.
  • Fredsavtalens motstandere har ingen levedyktige alternativer å vise til. Resultatet fra folkeavstemningen anviser lovende politiske helhetsløsninger som aldri kunne ha vært oppnådd gjennom væpnet kamp.