JA til karakterer

Karaktersystemet har svært stor oppslutning blant elevene. Åtte av ti mener gode karakterer er en viktig grunn for å gå på skolen. De yngste elevene er mer positive til en slik vurdering enn de eldste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvor viktig er det å få gode karakterer?

Alle tall i prosent
Kilde: MMI
Total6. klasse8. klasse10. klasse
Meget viktig55,4735734
Ganske viktig25142834
Litt viktig12,151023
Ikke viktig3,9228
Vet ikke1,4211

Elevundersøkelsen som MMI har gjennomført i samarbeid med Dagbladet, viser at karakterer som vurdering står sterkt hos norske skoleelever.

På spørsmål om hva som skal til for å gjøre skolen bedre, svarer bare 15 prosent at karakterene bør fjernes.

- En viktig årsak til at elevene er så positive tror jeg er at barn, som alle andre, liker å få tilbakemeldinger på det de gjør. Karakterer er svært konkret, sier professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Oslo, Terje Ogden, til Dagbladet. Han synes det er greit med karakterer, men er mer i tvil om en slik belønning er den beste måten å få tilbakemelding på.

Flink nok

- Det er svakheter ved karaktersystemet. Uansett hvor mye enkelte elever sliter, og hvor flinke de blir, så er det noen som er flinkere. Dermed havner mange på bånn. Når vi kjører opp til førerprøven, f.eks., handler det om å være flink nok. Slik bør det være i skolen også, mener Ogden. Når alle 16-åringer dessuten har krav på skoleplass, synes han karakterer som utsilingsmekanisme har utspilt sin rolle.

- Karakterer ødelegger læringsmiljøet. Rett og slett fordi det blir for sterk konkurranseorientering, sier Ogden og minner om de mange som aldri har en sjanse til å vinne.

Motivering

Fire av fem elever mener at det å få gode karakterer er en viktig grunn til å gå på skolen. Mer enn dobbelt så mange sjetteklassinger som tiendeklassinger oppgir det som årsak.

- Det er ikke så merkelig at de yngste elevene er mer positive til karakterer enn de eldste. De har jo ikke samlet så mange negative erfaringer ennå, sier Ogden. - De ivrigste er som regel dem som er mest vellykket selv. At karakterer er så fastgrodd i skolesystemet kan også komme av at vi i uminnelige tider er vokst opp med det, sier han.

Ogden tror ikke det blir vanskeligere å sammenlikne seg med andre land selv om karakterene blir fjernet.

- Vi kan likevel ha felles referansesystemer. Når vi sammenlikner kunnskapsnivået i OECD-landene, besvarer alle internasjonalt lagde prøver, sier Ogden. Han mener også at det er uheldig at skolen gjennom karakterene får oppgaven som sorteringsmaskin til universiteter og høgskoler. Den jobben kan utdanningsinstitusjonene gjøre selv.

Rettferdig

Stortingsrepresentant Inge Lønning (H) mener at karakterer er uslåelig som utsilingsmekanisme.

- Det er mye mer rettferdig med autoriserte symboler. Muntlig vurdering kan bli langt mer vilkårlig, tror Lønning. Høyre vil ha karakterer helt fra fjerdeklasse, og partiet vil også kjempe imot forsøk med karakterfri ungdomsskole.

- Jeg er ikke overrasket over at ungene er opptatt av så gode resultater som mulig. Det viser at denne karakterdebatten, som er ført i uminnelige tider, mangler jordledning, sier Lønning.