Jeg slår et slag for rushtidsavgiften. Flere norske byer har i dag store problemer med for mye trafikk og kø, og i Stavanger står privatbilismen for omtrent 60 prosent av utslippene.
Første halvår i 2006 gjorde Stockholm et forsøk med veiprising. Ved å differensiere taksten slik at det kostet mer i rushtida (morgen og ettermiddag) var målet og oppnå bedre miljø, redusert trafikk og et bedre opplevd bymiljø.
Samtlige storbyer i Norge rammes av store køproblemer i rushtida. Trafikken står omtrent stille, og når bilene står i stampe så slipper de ut store mengder eksos. Men resultatene fra Stockholm er positive! Fra våren 2005 til våren 2006 minsket biltrafikken i rushtida med hele 22 prosent.
En ting er sentralt når vi snakker om rushtidsavgift. Før man innfører den, så må det være et tilstrekkelig kollektivt tilbud, som er lett, smart og billig å benytte seg av. Kollektivtransport må være et reelt alternativ til å kjøre bil.
Som en helhet vil rushtidsavgift gi mange fordeler: Vi minsker utslippene radikalt, det blir mindre køer (som igjen gir større framkommelighet for den kollektive transporten), veiene blir mindre brukt - mindre utslitt - mindre utgifter i form av vedlikehold av veiene. Det er et kostnadsreduserende tiltak, som også hjelper miljøet. Rushtidsavgift kan bli en bærebjelke for norske storbyer.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger