FET OST ØKER: I løpet av de siste ti årene har nordmenn begynt å spise mer av fete ostetyper. Det bidrar til at vi fremdeles får i oss mye mer mettet fett enn anbefalt. 
Illustrasjonsfoto: Steinar Buholm / Dagbladet.
FET OST ØKER: I løpet av de siste ti årene har nordmenn begynt å spise mer av fete ostetyper. Det bidrar til at vi fremdeles får i oss mye mer mettet fett enn anbefalt. Illustrasjonsfoto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Ja, vi elsker fet ost, kjøtt, fløte og smør

Det er en utfordring å få nordmenn til å spise mindre mettet fett, mener Helsedirektoratet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Vi spiser vesentlig mer fett, og spesielt mettet fett, enn helsemyndighetene anbefaler. Det kommer fram i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2012» som ble presentert av Helsedirektoratet i dag.

Nordmenn får i seg 16 prosent av det daglige energiinntaket fra mettet fett. Den anbefalte mengden er 10 prosent.

- Velg fisk
- Trenden er at forbruket ser ut til å gå oppover. Vi spiser mer kjøtt, fete oster, fløte og smør, sier fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp.

Han peker på mettet fett som den største kostholdsutfordringen som kommer fram i rapporten.

- Et godt bidrag til å få ned inntaket av mettet fett, er å øke fiskeforbruket. Det er et paradoks at vi ikke klarer å øke forbruket av fisk her i landet. Bytt ut kjøtt med fisk, spis en større andel grønnsaker, og reduser forbruket av fete potetprodukter som pommes frites og potetgull, sier Klepp til Dagbladet.

Tendenser
Rapporten tar for seg utviklingstrekk og trender i nordmenns kosthold i løpet av de siste tiårene, med tall fram til 2011. Noen andre viktige tendenser er:

• Vi spiser stadig mer kjøtt. Fra 2010 til 2011 økte kjøttforbruket fra 74 til 75 kg per person. Både forbruket av rødt kjøtt og hvitt kjøtt øker.

• De siste ti årene har sukkerforbruket gått ned. Men vi spiser fremdeles for mye sukker i forhold til anbefalingene: 14 prosent av den daglige energien vi får i oss, kommer fra sukker, mens målet er at det er under 10 prosent. Vi bruker fremdeles en stor andel av pengene våre på sukkerholdige produkter.

• Inntaket av grønnsaker går opp, med 2 kg per person fra 2010 til 2011. Fruktinntaket har gått litt ned de siste årene.

• Vi drikker mindre melk. Inntaket av smør og fløte har imidlertid økt litt den siste tida.

• Forbruket av bearbeidede potetprodukter, som potetgull og pommes frites, har gått ned de siste fem årene. Men vi spiser fremdeles mer av dette enn av den tradisjonelle kokte poteten.

• Forbruket av fisk ligger relativt stabilt, men har sunket noe over tid.

• Vi får i oss lite av det hjerteskadelige transfettet.

• Inntaket av kostfiber er i det nedre sjiktet av den anbefalte mengden.

• Fra 1999 til 2009 ble forbruket av matolje doblet. Forbruket av margarin fortsetter å gå nedover.

Forbedringspotensial
Selv om grønnsaksinntaket går opp, har vi fremdeles et stort forbedringspotensial i å få i oss mer frukt og grønnsaker, ifølge Klepp. Bare 13 prosent av mennene og 15 prosent av kvinnene får i seg så mye grønnsaker og frukt som anbefalt.

- Det er en stor utfordring at vi ikke klarer å øke fiskeforbruket. Mettet fett ser vi som en utfordring, og vi ønsker også et større inntak av grove kornprodukter for å øke fiberinntaket i befolkningen, sier Klepp.

Mindre opptatt av fett
De siste årene har det vært stadig mer fokus på lavkarbodietter, og noen av disse anbefaler å øke inntaket av fett - og spesielt mettet fett. Dette kan ha bidratt til økningen i inntaket av fløte og smør, men det er foreløpig vanskelig å se tendensene klart i tallmaterialet, som går fram til 2011, mener Klepp.

Det er salt og sukker nordmenn flest er mest opptatt av å begrense i kostholdet sitt, viser også spørreundersøkelser som Helsedirektoratet refererer til.

- Vi ser en klar nedgang i at færre er opptatt av om de får i seg for mye fett, sier Klepp.

Mindre salt
Målet er også å halvere saltinntaket i befolkningen. Nordmenn får i dag i seg omtrent 10 gram salt daglig, mens den anbefalte grensa er 5 gram.

- Vi trenger bedre oversikt over hvor mye salt vi får i oss, og vi vil gjennomføre undersøkelser på dette. Mesteparten av saltet vi får i oss, kommer fra bearbeidet mat, og samarbeid med matindustrien blir hovedprioritet framover, sier Klepp.