Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Ja, vi er redde alle sammen.»

- Jeg skal nok overleve, men... Jevgenija, som er i slutten av 40-åra, orker ikke å fullføre setningen. Hun sier bare at hun har både en mann og en sønn som tjenestegjør i marinen. Én av dem er inne i «Kursk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinnen kom i går kveld til Murmansk for å følge de siste timene eller dagene av ubåtdramaet som de fleste nå tror ender i katastrofe

Stemmen brister når hun får spørsmål om grunnen til besøket i Murmansk. Russland opplever en katastrofe som rører alles hjerter. Aldri før har en humanitær katastrofe lagt et så stort trykk på myndigheten, med krav om handling.

Kvinnen på flyplassen i Murmansk orker ikke å kritisere myndighetene, men opinionstrykket som bygger seg opp som følge av måten krisen har vært håndtert på, retter seg i økende grad mot president Vladimir Putin selv. For første gang er han i virkelig hardt vær som president.

Mens strømmene på havbunnen sliter i den havarerte ubåten, begynner folk her i Murmansk å miste håpet om at noen av de 118 sjømennene noen gang skal komme opp igjen i live.

Det er de uventet sterke strømmene på havbunnen som gjør at de russiske redningsmannskapene ikke får festet kapslene de i tre dager har sendt forgjeves ned til ubåtskroget.

Håper fortsatt

- Håpet er det siste vi taper. Det kan fortsatt være noen i live, sier en mann optimistisk.

Men de fleste bare rister på hodet, sier at alt er over, og legger skylda for at redningsaksjonen så langt har mislyktes på myndighetene.

- Ja, vi er redde alle sammen. Det kunne like gjerne vært meg som lå der nede nå, sier Anatolij Solovjov.

Som 19-årig rekrutt er han redd for å kritisere myndighetene offentlig. Det eneste han sier er at myndighetene nok burde bedt om hjelp fra utlandet mye tidligere.

Selv tjenestegjør Anatolij på et overflateskip, men som han sier:

- Det er bare flaks at ikke også jeg havnet som ubåtmannskap.

Lit til norske dykkere

- Det er ekkelt å tenke på, sier Anatolij, som skal hjem på noen få dagers perm til mor et sted i utenfor St. Petersburg.

I Murmansks eneste ortodokse kirke, Den grønne kirke, er ikke stemningen noe bedre enn andre steder i byen. Ludmila, som selger ikoner, bibler og vokslys i kirken, korser seg og sier:

- Det er jo våre barn. Måtte Gud hjelpe dem.

De som fortsatt har håp, setter sin lit til norske dykkere og den britiske redningsubåten. En drosjesjåfør hadde hørt på lokal radio at de norske dykkerne ville være på vei ned i havet allerede natt til i dag, og fortalte opprømt til Dagbladet at det betydde at det fortsatt kunne være håp.

Men meldingen på russisk radio om de norske dykkerne var ikke riktige. Nordmennene er ikke framme før søndag, to dager etter at «Kursk» kan ha gått tom for luft.