- Ja, vi øker skatten

Politikerne i alle partier åpner nå for å øke skatten, samtidig som de forsikrer at dette ikke skal ramme vanlige lønnsmottaker? Det spørsmålet vil ikke politikerne svare på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi ser mer enn gjerne nærmere på å øke skattesatsen fra 28 til 30 prosent. Men, det er et stort men. Dette skal ikke ramme vanlige lønnsmottakere, sier Ap's finanspolitiske talskvinne, Hill-Marta Solberg, til Dagbladet.

Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Einar Steensnæs, er svært godt fornøyd med Ap's holdning. Han understreker også at det er en helt klar forutsetning at fradragene økes samtidig, slik at vanlige lønnsmottakere ikke får en skatteskjerpelse.

Så langt er det greit. Men når Dagbladet spør politikerne om hva en vanlig lønnsinntekt er, er det ikke lenger mulig å få noe svar.

- En slik konkretisering er ikke aktuelt å gå inn i nå, svarer Hill-Marta Solberg.
- Dette har vi ikke tatt stilling til, svarer Steensnæs.

Rammer alle

Også Frp og Høyre har åpnet for å øke kapitalskatteprosenten, men deres klare krav er at man ikke skal ta inn mer skatt - totalt. Dermed ligger nok sentrumspartiene og Arbeiderpartiet nærmere hverandre i å finne løsninger.

Men også Ap stiller krav. Partiet vil blant annet fjerne den såkalte aksjerabatten og 80-prosentregelen, som innebærer at man aldri må betale mer i skatt enn 80 prosent av inntekten. Det er ikke gitt at Ap vil gå inn for en økning av skattesatsen uten å få gjennomslag for sine andre skatteendringer. Skattepolitikken vil uansett bli et av de heteste temaene under høstens budsjettarbeid.

Regnestykket

Vanlige skattebetalere kan skjermes ved å øke klassefradraget eller minstefradraget. Men hverken Steensnæs eller Solberg vil gå inn på summene.

Dagbladet har derfor fått Skattebetalerforeningen, ved Tore Fritsch, til å lage et hypotetisk regnestykke som baserer seg på politikernes ønsker om økt minstefradrag og klassefradrag, ,og at bare de med lav eller normal lønnsinntekt skjermes.

I regnestykket legges inn en relativt stor økning av minstefradraget, fra 32 600 til 42 600. I tillegg økes klassefradraget med 3000 kroner. Politikerne kan velge en helt annen fordeling, men dette gir likevel et bilde av hovrdan en skatteskjerpelse vil virke.

250 000 kroner

Modellen viser at alle med inntekter under 250 000 kroner, får noe lavere skatt. Mens alle som tjener over 250 000 vil få en skatteskjerpelse.

For næringsdrivende og de som bare lever av kapitalinntekter, vil endringene bli større med en slik modell, fordi de ikke vil nyte godt av økt minstefradrag.