Jack E. Kjuus anker til Menneskerettsdomstolen

Lederen for Hvit Valgallianse Jack Erik Kjuus, anker dommen på 60 dagers betinget fengsel som Høyesterett ga ham i 1997 inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I anken skriver Kjuus at det primært er Høyesteretts brudd på legalitetsprinsippet som gjør at han anker. Han mener Høyesterett har diktet opp et annet innhold i valgprogrammet enn det som egentlig står der og at dette strider mot Grunnlovens paragraf 96: Ingen kan dømmes uten etter lov.

Subsidiært anker han over at Høyesterett har sett bort fra Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Kjuus mener at selv om programmet til Hvit Valgallianse utelukkende hadde tatt sikte på tiltak overfor fargede slik at straffelovens paragraf 135a - den såkalte rasismeparagrafen - ville vært anvendbar, burde Høyesterett ha frifunnet ham etter Grunnlovens paragraf 100.

Han hevder at han er dømt uten lovhjemmel og i strid med Grunnloven og at dommen skader både rettsstaten og demokratiet.

Høyesterett splittet

Det var i november i fjor at Høyesterett opprettholdt dommen

fra Oslo byrett på 60 dagers betinget fengsel for Kjuus. Han ble dømt for å ha brutt straffelovens paragraf 135 a, rasismeparagrafen. Han ble bare dømt for uttalelsene i partiprogrammet om at utenlandske adoptivbarn må steriliseres for å få lov til å bo i Norge. Et mindretall på fem dommere i Høyesterett ønsket å frikjenne ham.

Mindretallet - blant dem høyestejustitiarius Carsten Smith - la avgjørende vekt på at friheten til å formulere politiske meninger er det sentrale innholdet i Grunnlovens paragraf 100.

Kjuus-saken ble behandlet i plenum i Høyesterett på grunn av dens prinsipielle karakter. Den dreier seg om to rettsprinsipper: Ytringsfriheten versus retten til ikke å bli utsatt for rasediskriminerende ytringer.

Etter kjennelsen i Høyesterett sa Kjuus at han ikke ville anke dommen videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen, selv om han var skuffet over avgjørelsen.

- Jeg vil ikke anke videre. Både i den europeiske domstolen og i FN er det, for å si det slik, menneskeretts-fundamentalister, sa Kjuus til pressen den gangen. Nå har han åpenbart forandret mening.

Siterer Andenæs

I anken til Menneskerettsdomstolen siterer Kjuus blant annet professor Johs. Andenæs fra en kronikk som sto i Aftenposten 19. desember i fjor.

Andenæs skrev der at Høyesterett har lagt til grunn at Kjuus har ment noe annet enn det programmet sier og finner det tilstrekkelig til at forholdet rammes av straffelovens paragraf 135 a.

- Det er en dristig konstatering, skrev Andenæs.

(NTB)