Jacob Wærness løslatt fra fengsel

Det opplyser hans arbeidsgiver overfor NRK.

Jacob Wærness, som er siktet for terrorfinansiering, er løslatt fra fengsel i Frankrike, skriver NRK.

Det er ukjent når den tidligere PST-tjenestemannen, som ifølge Le Monde, ble pågrepet 2. mai i år, ble løslatt.

Wærness (40) ble pågrepet for sin rolle som sikkerhetssjef for den franske sementprodusenten Lafarge, som skal ha betalt penger til en rekke militser i Syria - blant dem IS - for å fortsette driften under borgerkrigens herjinger.

Ulvøya-mannen er ifølge den franske storavisa Le Monde siktet for terrorfinansiering. Wærness var sikkerhetssjef på en av det franske selskapets sementfabrikker fra 11. september 2011 til oktober 2013, i nøyaktig to år.

En av mange mistenkte

Det har ikke lyktes Dagbladet å få tak i Wærness. Den franske avisa Le Monde, som først omtalte pågripelsen, skriver de verken har fått tak i nordmannen eller en forsvarer.

40-åringen, som blant annet har fem års bakgrunn i Seksjon for kontraterror i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), er en av åtte mistenkte i etterforskningen av Lafarges betalinger.

En gruppe menneskerettsadvokater uttalte i desember til Reuters at Lafarge til sammen betalte militsene nær 13 millioner euro, eller 125 millioner kroner.

Franske påtalemyndigheter etterforsker flere med tilknytninger til selskapet for å ha betalt penger til militante grupper, inkludert IS, for å garantere for trygg passasje for ansatte og utstyr. Saken har allerede skapt furore i Frankrike og en storm mot selskapet, som mange mener presset grensene til det ytterste i krig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fransk politi har vært i kontakt med nordmannen siden 2017, men han har ifølge Le Monde ikke vært spesielt samarbeidsvillig. Etterforskerne kaller ham «den mest gåtefulle i Lafarge-saken».

Utenriksdepartementet kommenterte først saken i dag, etter den første omtalen i går kveld.

- Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger har blitt anholdt i Paris. Vedkommende ønsker ikke konsulær bistand. Ytterligere spørsmål i saken må rettes til franske myndigheter, skriver kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kvammen Ekker i Utenriksdepartementet i en e-post til Dagbladet.

- Presset det for langt

I et intervju med VG i 2016 sier Wærness at de gjorde alt de kunne for å opprettholde driften og arbeidsplassene, beskytte fabrikken og fortsatt tjene penger på en forsvarlig måte.

- I ettertid har jeg konkludert at vi burde trukket oss ut tidligere, og at vi presset det for langt, sier han til avisa.

Ifølge avisa var han eneste ikke-syriske ansatte ved fabrikken mellom 2011 og 2013. Han bekrefter overfor avisa at det ble betalt penger til væpnede grupper for fri passasje, og at det ble handlet indirekte med IS. Han sier imidlertid at Lafarge ikke betalte direkte til grupper, men hadde en syrisk forretningspartner.

OMSTRIDT FABRIKK: Denne sementfabrikken i Nord-Syria er sakens kjerne. Ifølge anklagene betalte selskapet Lafarge IS for at sistnevnte skulle holde seg unna og la fabrikken fortsette driften på tross av krigshandlingene i nærheten. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB Scanpix
OMSTRIDT FABRIKK: Denne sementfabrikken i Nord-Syria er sakens kjerne. Ifølge anklagene betalte selskapet Lafarge IS for at sistnevnte skulle holde seg unna og la fabrikken fortsette driften på tross av krigshandlingene i nærheten. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Han sier samtidig at IS og Nusfrafronten fikk slike betalinger, og at toppledelsen i Lafarge var kjente med det.

I forrige uke uttalte Lafarge - nå Lafarge Holcim etter sammenslåing med sveitsiske Holcim - at de beklager handlinger utført av enkeltansatte i forbindelse med saken.

- Vi har gjort alt i vår makt for å legge til rette for omfattende gransking fra franske myndigheter, sa styreleder Beat Hess, ifølge AP.

- Burde gitt oss tidligere

I et intervju med Dagbladet i 2016, fortalte Wærness om jobben som sikkerhetssjef ved sementfabrikken.

Han måtte flytte til i nærheten av fabrikken i 2012, som ligger omkring åtte mil utenfor Raqqa. Raqqa er byen IS i 2014 erklærte som sin hovedstad.

Nordmann pågrepet i Frankrike, siktet for terror-finansiering

- Min jobb var å mekle med gruppene rundt fabrikken, og å få dem til å skjønne at det var viktig for området at sementfabrikken var i drift, sa Wærness til Dagbladet.

- I ettertid burde vi nok ha gitt oss tidligere, men når en krise starter kan du velge å sky alle konflikter og avslutte - eller å gjøre det beste ut av det. Bedriften var god for mange hundre millioner dollar, og med en sementfabrikk kan du ikke bare ta med eiendelene ut. Det beste var å holde den i drift. Det ønsket også de ansatte, som var avhengige av inntekten, sa han til Dagbladet den gang.

Saken oppdateres