PÅ VEI TIL JOBB: I desember 2012 får Jacob Wærness skyss til fabrikken omkring åtte mil utenfor Raqqa med en av opprørerne. De kjører forbi både regimets soldater og en rivaliserende kurdisk gruppe (YPG). Wærness og det franske selskapet Lafarge skal ha betalt en rekke militsgrupper - inkludert IS - for å få fortsette driften på fabrikken. Foto: Privat
PÅ VEI TIL JOBB: I desember 2012 får Jacob Wærness skyss til fabrikken omkring åtte mil utenfor Raqqa med en av opprørerne. De kjører forbi både regimets soldater og en rivaliserende kurdisk gruppe (YPG). Wærness og det franske selskapet Lafarge skal ha betalt en rekke militsgrupper - inkludert IS - for å få fortsette driften på fabrikken. Foto: PrivatVis mer

Jacob Wærness pågrepet i Frankrike: Ønsker ikke konsulær bistand

Utenriksdepartementet bekrefter at de er kjent med at en norsk borger er anholdt i Frankrike.

- Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger har blitt anholdt i Paris. Vedkommende ønsker ikke konsulær bistand. Ytterligere spørsmål i saken må rettes til franske myndigheter, skriver kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kvammen Ekker i Utenriksdepartementet i en e-post til Dagbladet.

Nordmannen Jacob Wærness (40) er pågrepet for sin rolle som sikkerhetssjef for den franske sementprodusenten Lafarge, som skal ha betalt penger til en rekke militser i Syria - blant dem IS - for å fortsette driften under borgerkrigens herjinger.

Ulvøya-mannen er ifølge den franske storavisa Le Monde siktet for terrorfinansiering. Wærness var sikkerhetssjef på en det franske selskapets sementfabrikker fra 11. september 2011 til oktober 2013, i nøyaktig to år.

Fabrikken ligger nord i Syria, omkring åtte mil unna Raqqa, som terrogruppa IS i 2014 utropte til sin egen hovedstad.

Forfatter

Han sluttet i jobben i Lafarge i mars i 2016.

PST: Wærness ble tidlig rekruttert til PST, blant annet på grunn av sine svært gode arabiskkunnskaper. Foto: Pax Forlag
PST: Wærness ble tidlig rekruttert til PST, blant annet på grunn av sine svært gode arabiskkunnskaper. Foto: Pax Forlag Vis mer

Siden har han blant annet gitt ut boka «Sikkerhetssjef i Syria» på Pax Forlag, der han forteller om sine opplevelser i landet. Han har også vært konsulent for forretningsutvikling i Midtøsten og Afrika.

Wærness er nå bosatt i Sveits, der han skal jobbe for tenketanken Centre for the Democratic Control of Armed Forces.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få tak i Wærness. Den franske avisa Le Monde, som først omtalte pågripelsen, skriver de verken har fått tak i nordmannen eller en forsvarer.

Wonderboy i PST

Wærness studerte på Politihøgskolen i tillegg til arabiskstudier i Kairo. Han ble rekruttert til Seksjon for kontraterror i Politiets sikkerhetstjeneste i ung alder. Wærness jobbet i PST i til sammen fem år.

Hans svært gode arabiskkunnskaper skal ha vært medvirkende til at han ble rekruttert inn i sikkerhetstjensten.

I etterkant av tjenesten, før han ble sikkerhetssjef i Lafarge, tok han en mastergrad i business ved franske Hautes Etudes Commerciales i Paris.

Utbetalinger til IS

40-åringen er en av åtte mistenkte i etterforskningen av Lafarges betalinger.

En gruppe menneskerettsadvokater uttalte i desember til Reuters at Lafarge til sammen betalte militsene nær 13 millioner euro, eller 125 millioner kroner.

OMSTRIDT FABRIKK: Denne sementfabrikken i Nord-Syria er sakens kjerne. Ifølge anklagene betalte selskapet Lafarge IS for at sistnevnte skulle holde seg unna og la fabrikken fortsette driften på tross av krigshandlingene i nærheten. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB Scanpix
OMSTRIDT FABRIKK: Denne sementfabrikken i Nord-Syria er sakens kjerne. Ifølge anklagene betalte selskapet Lafarge IS for at sistnevnte skulle holde seg unna og la fabrikken fortsette driften på tross av krigshandlingene i nærheten. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Franske påtalemyndigheter etterforsker flere med tilknytninger til selskapet for å ha betalt penger til militante grupper, inkludert IS, for å garantere for trygg passasje for ansatte og utstyr. Saken har allerede skapt furore i Frankrike og en storm mot selskapet, som mange mener presset grensene til det ytterste i krig.

Fransk politi har vært i kontakt med nordmannen siden 2017, men han har ifølge Le Monde ikke vært spesielt samarbeidsvillig. Etterforskerne kaller ham «den mest gåtefulle i Lafarge-saken».

- Presset det for langt

I et intervju med VG i 2016 sier Wærness at de gjorde alt de kunne for å opprettholde driften og arbeidsplassene, beskytte fabrikken og fortsatt tjene penger på en forsvarlig måte.

FORFATTER: Jacob Wærness ga ut denne boka på Pax Forlag i 2016. Boka solgte rundt tusen eksemplarer.
FORFATTER: Jacob Wærness ga ut denne boka på Pax Forlag i 2016. Boka solgte rundt tusen eksemplarer. Vis mer

- I ettertid har jeg konkludert at vi burde trukket oss ut tidligere, og at vi presset det for langt, sier han til avisa.

Ifølge avisa var han eneste ikke-syriske ansatte ved fabrikken mellom 2011 og 2013. Han bekrefter overfor avisa at det ble betalt penger til væpnede grupper for fri passasje, og at det ble handlet indirekte med IS. Han sier imidlertid at Lafarge ikke betalte direkte til grupper, men hadde en syrisk forretningspartner.

Han sier samtidig at IS og Nusfrafronten fikk slike betalinger, og at toppledelsen i Lafarge var kjente med det.

Selskapet beklager

I forrige uke uttalte Lafarge - nå Lafarge Holcim etter sammenslåing med sveitsiske Holcim - at de beklager handlinger utført av enkeltansatte i forbindelse med saken.

- Vi har gjort alt i vår makt for å legge til rette for omfattende gransking fra franske myndigheter, sa styreleder Beat Hess, ifølge AP.

- Burde gitt oss tidligere

I et intervju med Dagbladet i 2016, fortalte Wærness om jobben som sikkerhetssjef ved sementfabrikken.

Han måtte flytte til i nærheten av fabrikken i 2012, som ligger omkring åtte mil utenfor Raqqa. Raqqa er byen IS i 2014 erklærte som sin hovedstad.

- Min jobb var å mekle med gruppene rundt fabrikken, og å få dem til å skjønne at det var viktig for området at sementfabrikken var i drift, sa Wærness til Dagbladet.

- I ettertid burde vi nok ha gitt oss tidligere, men når en krise starter kan du velge å sky alle konflikter og avslutte - eller å gjøre det beste ut av det. Bedriften var god for mange hundre millioner dollar, og med en sementfabrikk kan du ikke bare ta med eiendelene ut. Det beste var å holde den i drift. Det ønsket også de ansatte, som var avhengige av inntekten, sa han til Dagbladet den gang.

Fremmedkrigere

I slutten på 2012 og vinter 2013 kom også islamistiske grupper og fremmedkrigere til området rundt fabrikken.

- Situasjonen ble mer ekstrem, og fra høsten 2013 måtte jeg passere IS-sjekkpunkt, og det var hele tida frykt for kidnapping, eller at vi ville komme i skuddlinjen. Som lyshåret nordmann ble det vanskelig å bo på syrisk territorium, fortalte Wærness.

- Jeg hadde tatt ganske mye risiko. På slutten av 2012 troppet det også opp væpnede menn på kontoret vårt i Damaskus. De var ute etter meg, så jeg skjønte at jeg ikke kunne dra tilbake til hovedstaden, sa han.