- Jæren kan bli den nye Rivieraen

Norge på den grønne gren tross dramatiske endringer, tror klimadirektør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Dramatisk issmelting i nordområdene og ditto negative følger for hele kloden til tross: Norge sitter på den grønne gren, påpeker klimadirektør Eirik J. Førland ved Meteorologisk institutt.

Her kan du også se og høre miljøvernminister Helen Bjørnøys vurderinger på dagen med nye klimafakta om Norges nærområder og med statsminister Jens Stoltenberg med ordstyrerklubba i klimadebatten i FN.

Da instituttet startet sitt store klimaforskningsprosjekt i 1997, var prosjektleder Trond Isaksen snar med å beskrive den nære framtid med slagordet varmere, villere og våtere.

Den beskrivelsen stemmer med de rykende ferske tallene som Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt la fram på en fagkonferanse i dag om ekstremvær.

3-5 grader varmerere

Fram mot år 2100 vil den gjennomsnittlige årstemperaturen langs kysten av Nord-Norge stige med 3 grader. I indre Finnmark kan årstemperaturen stige 5 grader – de gjennomsnittlige beregningene for landet tyder på 2,4 grader mildere klima. De siste 40 årene har temperaturen rundt Arktis økt dobbelt så mye som resten av kloden.

Siden 2005 har isflater som tilsvarer to og en halv gang fastlands-Norges flateinnhold blitt til hav.

Tross alle alvorlige problemstillinger vi må ta hensyn til ganske umiddelbart: rent kynisk vurdert vil Norge komme godt ut av de dramatiske endringene vi ser. For eksempel er det ikke bare en spøk at strendene på Jæren godt kan bli den nye Rivieraen. Selv om vi rogalendinger helst ikke vil dele denne idyllen med klimaflyktninger fra hele Europa, sier Førland til Dagbladet.no.

 DEN NYE RIVIERAEN:  Solastrand er en perle allerede. I overskuelig framtid vil klimaflyktninger fra Sør-Europa finne sin nye Riviera på Jæren, tror klimadirektør Eirik J. Førland ved Meteorologisk institutt. Foto: Erling Hægeland.
DEN NYE RIVIERAEN: Solastrand er en perle allerede. I overskuelig framtid vil klimaflyktninger fra Sør-Europa finne sin nye Riviera på Jæren, tror klimadirektør Eirik J. Førland ved Meteorologisk institutt. Foto: Erling Hægeland. Vis mer

Og klimaendringer skaper nye muligheter for norsk landbruk.

Skrekkscenario: havet stiger sju meter

- Hvor langt inn over norsk fastland skyller havet i verste fall?

- Verdenshavene stiger sju meter hvis all isen i nordområdene smelter. Den beregningen er ganske sikker, men heldigvis er det ingen grunn til å tro at det skjer. At havet stiger en halv meter på norskekysten innen år 2100 må vi nok regne med, men også i så måte har vi en god porsjon flaks her oppe. Det er ikke særlig mer enn fastlandsplatået hever seg i samme tidsrom, rett og slett fordi grunnen ikke har satt seg helt etter siste istid.

- Og dessuten vil vi slippe vannmangel og tørke, som kommer til å ramme sørlige deler av Europa, slik det er ut nå, sier Førland.

Ekstremvær vil dukke opp tettere over hele landet – mest på Vestlandet, i Sør-Trøndelag og i Nordland.

Her er mytene

Både klimadirektør Førland og forskningsleder Grete Hovelsrud ved Senter for klimaforskning (CICERO) la fram en endeløs smørbrødliste over praktiske konsekvenser at klimaet i nord blir våtere, varmere – og villere.

- Jæren kan bli den nye Rivieraen

Fare for jordras og nye byggevurderinger for hus, veier og jernbane er en av de nye klimanøttene.

Klimaforskerne og meteorologene blir neddynget av spørsmål rundt myter om klimaendringene.

Her er de 18 meste vanlige spørsmålene om klimamyter som Meteorologisk institutt har svar på.

-

KAN SKJE IGJEN: Jordraset i Bergen i november 2005 der en vannmettet grunn slapp taket og tok med seg et hus. Slike scenarier kan bli vanlige i framtiden, tror klimaforskere.
ORGINALEN: Dette er «indrefileten» Cannes i den originale Rivieraen på den franske Middelhavskysten.
IKKE BARE MINUS: Kynisk sett har vi mange fordeler her opp i Norge når den globale oppvarmingen ramemr, sier klimadirektør Eirik J. Førland ved Meteorologisk institutt.