Jaget fra torget

Lokalpolitikere over hele landet nektes å drive valgkamp utenfor de store kjøpesentrene. Det er et illevarslende tegn, både for demokratiet, politikerne og for kjøpesentrene. For er det ikke nettopp politikerne som har lagt til rette for kjøpesentersamfunnet? Nå blir de sviktet av sitt ektefødte barn, som ikke lenger kjenner sitt opphav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjøpesentrene er blitt vår tids møteplasser. På forbausende få år har vi her i landet importert de amerikanske malls og det moderne samfunns tilhørende handlevaner. De forutsetter romslige biler, romslige lommebøker, og romslige åpningstider. For handelsstanden betyr handlesentrene økt omsetning. For forbrukerne betyr de lettere tilgang til all verdens nødvendige og unødvendige varer. Folk stresser ikke lenger med å nå spesialforretningen før stengetid. De bærer seg ikke lenger skakke av husholdningsvarer fra spredte butikker i 30 graders varme, regnvær, stiv kuling og snøvær. Nå drar familiene på kombinert utflukt og handlesjau til forbrukersamfunnets nye templer. De parkerer i underetasjen, stiger med heis og rulletrapp opp til det mangfoldige marked og forlyster seg i stabilt inneklima. Dit søker ungdom for å treffe annen ungdom og for å skaffe seg det som er på moten. Dit søker voksne for å sikre seg ukas tilbud og treffe gamle kjente.

  • Men noe politisk budskap vil de ikke ha med på kjøpet, verken kunder eller tilbydere. Politisk virksomhet virker forstyrrende på kundene, sier senterledere til Aftenposten, som i tillegg får vite at enkelte butikkeiere også er redde for å bli koblet til bestemte politiske partier. På Nord-Norges største kjøpesenter, Jekta i Tromsø, blir politikere fra alle partier nektet å føre valgkamp utenfor inngangen. Ledelsen for senteret begrunner dette uten blygsel: «Kundene skal gå i fred og ro. Vi ønsker at de skal bruke energien sin på å handle.» Det er en innstilling reportasjens siterte kunde vet å sette pris på: «Jeg vil handle i fred. De som vil ha informasjon om politikken, kan oppsøke partiene på egen hånd eller følge med i media.»
  • Folk vil altså ikke belemres med politikk. De vil ikke lenger provoseres. De vil ikke ha valgflesk. De vil ha svinebog. Samtidig har handelsstanden flyttet torget fra allmenn offentlig grunn inn til privat, overbygd tomt. Slik blir også offentlige møteplasser privatisert. Det er ikke kommunen eller politiet som gir tillatelse til arrangementer. Det er eierne av kjøpesentrene. Nok et eksempel på at politikerne taper terreng på stadig større områder til fordel for sterke næringsinteresser. Politikerne mister grepet om vår oppmerksomhet og om vår sjel. «Forbrukersamfunnet vil dope oss helt ned. Kjøpesentrene vil overta tilværelsen til menneskene,» sier en tidligere Ap-statsråd som overfor Dagbladet gir uttrykk for alvorlig bekymring.
  • Helt fra oldtida har torget (forum) og markedsplassen vært arena for politikk og diskusjon. For nålevende nordmenn er Youngstorget i Oslo et kjent eksempel på flerbruk. Kjøpesentrenes nei til valgkamp på markedsgrunn virker derfor både dumt, arrogant og historieløst, selv om det er aldri så rasjonelt ut fra et ønske om effektiv salgstid. Avvisningen av lokalpolitikerne vil dessuten vise seg å være prinsippløs. Når kjendisene fra politikkens førstedivisjon melder sin ankomst, vil de bli ønsket velkommen fordi de mest sannsynlig vil trekke flere kunder til senteret og bidra til økt omsetning.
  • De fleste av oss vil også huske fra skolens kristendomsundervisning hvor amper den ellers milde Jesus var da han renset tempelet for kremmere fordi han mente disse gjorde hans fars hus til en røverhule. Nå er vi vitne til den omvendte bibelhistorie. Kremmerne er i ferd med å jage politikerne ut av vår tids nye tempel, fordi budskap, ord og ånd forstyrrer den egentlige virksomhet, som er kjøp og salg. Når forbrukerne aksepterer dette, eller møter det med et skuldertrekk, har de samtidig felt en knusende dom over norsk politikk. Den fortjener ikke engang plass på kjøpesentrenes nederste varehylle.