Jagland: - Et uverdig kappløp

Thorbjørn Jagland frykter at menneskerettigheter brytes og at nye og farlige spenninger skapes i Europa i kappløpet om å skremme vekk asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland konstaterer at Europa ikke tar imot strømmen av asylsøkere og migranter på en ordentlig måte. Europarådet og FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) vokter nå landenes lovendringer og nye praksis for å hindre asylsøkere i å komme over grensene. Også Norge er under lupen.

- Landene puffer problemene på hverandre, den trafikken er bare blitt forsterket. I Europa er det snart bare Tyskland som holder igjen, men også der er det intern opposisjon, så det spørs hvor lenge de holder stand, sier Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland til Dagbladet.
- Holder ikke mål - Er det grunnlag for å si at det er et kappløp om å være strengest?

- Ja, det er jo åpenbart. Det sa jo også Sylvi Listhaug, at poenget med innstrammingene nettopp var at Norge skulle være strengest i Europa. Det viktigste er å avskrekke folk fra å komme til grensene. Det er lite hyggelig å se, det er et uverdig kappløp. Det holder ikke mål i forhold til de verdier og standarder Europa og dets institusjoner er etablert på. Det hadde vært mulig å gjøre dette på en mer solidarisk måte, sier Jagland til Dagbladet.

Undergraver asylretten - Fører innstrammingene til at asylretten undergraves?

- Det er fare for det. Asylretten er under veldig sterkt press. Jeg er bekymret for at asylsøkerne ikke får fremmet sin søknad. Dette ser vi nå på sammen med UNCHR. Nord-Europa-sjefen til UNCHR, Pia Prytz Phiri, var jo på Storskog der hun refererte til hva den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis er. Det hjelper, for alle landene er jo klar over at de kan bli bragt inn for domstolen og er opptatt av å være på riktig side av loven. I løpet av det siste året har domstolen avsagt dom mot Belgia for utsending av asylsøkere til Hellas. Dommen forplikter alle landene som er medlem i Europarådet. Det er også en fare for at asylsøkere hoper seg opp i bestemte land, og at det oppstår kjedereaksjoner og spenninger. Hvis Tyskland og Østerrike for eksempel bestemmer seg for å sende asylsøkere tilbake til Balkan, vil det oppstå store spenninger i en region der det er nok av problemer fra før, sier Jagland.

Han frykter at menneskerettigheter og rettssikkerhetsprinsipper ofres i håndteringen av den største flyktningkrisa etter krigen.

- Det er klare signaler på det. Vi får inn illevarslende rapporten, som fra Calais i Frankrike. Europarådet har nå satt inn en egen spesialrepresentant som står i konstant kontakt med FNs Høykommissær for flyktninger. Vi undersøker blant annet forholdene i fengsler og lukkede mottak.
- Alle har rettigheter  Enten du er asylsøker eller immigrant så har alle sammen rettigheter under den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Uansett kategori skal de ha anstendig behandling, rett til mat, medisiner og grunnleggende tjenester, sier Jagland.

- Er det innenfor flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjon å sende asylsøkere som har kommet til Norge ved Storskog tilbake til Russland?

- Undersøker praksis - Det kan vi bare vite hvis vi gjennomgår hver søknad. Bare slik kan vi kjenne søkernes behov. Vi undersøker praksisen ved Storskog nå. Russland er med i Europarådet og underlagt bestemmelsene der. Men landene har ulik praksis. Spørsmålet er om asylsøkerne får behandlet sin søknad og har ankemulighet. Derfor har vi sendt brev til den norske regjeringen. Vi har bedt regjeringen forklare hvordan den nye utlendingsloven står i forhold til flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Vi har så langt ikke fått svar. Ut fra det UNCHR har sagt, er jeg ikke beroliget. Vi vet ikke sikkert om alle som har beskyttelsesbehov får behandlet sine saker, og om ingen blir sendt til land der de er i fare. Vi ser også på de nye innstrammingstiltakene som er sendt på høring, sier Jagland.

Europarådet har allerede uttalt seg som den såkalte «smykkeloven» som Danmark har innført. Jagland sier loven kan være i strid med menneskerettighetene?

- Retten til eiendom er grunnleggende. Myndighetene kan ikke uten videre konfiskere eiendom. Å kreve at asylsøkerne betaler for offentlige tjenester hvis de har penger, er noe annet.

Individuell behandling - Men med den store migrasjonsstrømmen mot Europa, ser du ikke behovet for at landene strammer inn sin asyl- og integreringspolitikk?

- Det som er nødvendig er å ha et strengt regime som sikrer at de som har krav på asyl, får det, men at man ikke slipper gjennom de andre. Men sakene må behandles individuelt i henhold til konvensjonene.

- Hva er konsekvensene av kappløpet i Europa om å være strengest?

- Det kan være konsekvenser for enkeltpersoner, som har behov for beskyttelse, men ikke får det. Hvis landene fortsetter å skyve problemene over på andre, kan det bli alvorlig. Det er en fare at landene begynner å gjenopprette grensene, og setter det grenseløse Europa i spill. Hvis landene begynner å renasjonalisere, undergraver det indre marked med fri flyt av personer, tjenester og kapital. Men det skjer også en del gode ting, som folkelig mobilisering for flyktningene, sier Jagland.