ANSKITSPLAGG: - Alle har vært i et klasserom, og hvis man ikke ser medelevene sitt ansikt eller om man ikke ser lærerens ansikt er det kart at det er vanskelig å drive undervisning og få til et godt fellesskap, sier Thorbjørn Jagland. Foto: NTB Scanpix
ANSKITSPLAGG: - Alle har vært i et klasserom, og hvis man ikke ser medelevene sitt ansikt eller om man ikke ser lærerens ansikt er det kart at det er vanskelig å drive undervisning og få til et godt fellesskap, sier Thorbjørn Jagland. Foto: NTB ScanpixVis mer

Regjeringen vil forby heldekkende hodeplagg i skole og barnehage:

Jagland: – Det er ofte slik at det som forbys blir mer interessant

Jagland mener man må kunne se lærere og elevenes ansikt i klasserommet, men stiller spørsmål ved om lov er den klokeste måten å gjennomføre dette på. 

(Dagbladet): Mandag sendte regjeringen ut et lovforslag på høring som går ut på at de ønsker å forby ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner.

Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, har tidligere uttalt at han ikke ønsker nikab i skolen, men forstår ikke hvorfor Norge må lage en lov mot dette.

– Jeg baserer alltid mine kommentarer på EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjon) og rettspraksis fra domstolen her, og rettspraksisen er at land står ganske fritt til å gjennomføre slike lover eller ikke ha dem, sier Jagland til Dagbladet etter offentliggjøringen av forslaget som nå er sendt på høring.

Heldekkende badedrakt

Men selv om det legale grunnlaget er slik, sier han at det kan stilles spørsmål om det er klokt.

– Det vi så i Frankrike da de gjennomførte at det ikke skulle være lov å bruke heldekkende badedrakt på badestrendene, var at det som ikke var et problem i det hele tatt – bortsett fra et par stykker som brukte det – ble til at plutselig veldig mange flere begynte å bruke det, sier Jagland.

Han legger vekt på at hva som er klokt politisk ofte henger sammen med kulturen i det landet det er snakk om.

– Noen land liker å ha lover for alt mulig, også for de tingene man ikke trenger å lovgi. Mens i Norden har man hatt en mye mer pragmatisk holdning til det, sier han.

– Kan utfallet av dette kanskje sammenliknes med det som skjedde i Frankrike?

– Det er ofte slik at det som forbys blir mer interessant. Store samfunnsproblemer må man jo lovregulere, men det får være opp til norske politikere om hva som er mest hensiktsmessig, svarer han.

– Trenger man en lov?

Jagland synes det er et viktig prinsipp at man i undervisningssammenheng er forpliktet til å vise sitt ansikt og hvem man er.

– Så er spørsmålet hvordan skal man oppnå det, trenger man en lov eller kan man få det til på en annen måte, sier han.

En annen måte kan for eksempel være at den enkelte skole har mulighet til å innføre egne regler.

– Alle har vært i et klasserom, og hvis man ikke ser medelevene sitt ansikt eller om man ikke ser lærerens ansikt er det klart at det er vanskelig å drive undervisning og få til et godt fellesskap, sier Jagland.