Jagland i eksil i fire år?

Kontantstøtten kan få større konsekvenser for norsk politikk enn saken i seg selv fortjener. Vedtaket kan torpedere regjeringen Bondeviks opplegg om slalåmkjøring i det politiske landskapet. Men den kan også gjøre Arbeiderpartiet til vårt neste utenforparti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Debatten om kontantstøtten vakte sterke følelser. Men opphisselsen varer også etter at flertall i Stortinget er sikret for Kristelig Folkepartis hjertesak. Det viser intervjuet med Thorbjørn Jagland i Dagbladet i dag. Han er uvanlig krass i sine utfall mot statsminister Bondevik, og slår igjen døra for ethvert samarbeid om revidert nasjonalbudsjett i vår. Men Jagland er mer vag når han blir spurt om kontantstøtten låser den parlamentariske situasjonen i hele stortingsperioden.

Mye på spill

Det gjør han klokt i. For her står mye på spill, også for Arbeiderpartiet. Ett av elementene i vedtaket om kontantstøtten er at alle fem partiene binder seg til å stå fast på reformen hele stortingsperioden. Hvis Jagland tviholder på at vedtaket skal omgjøres ved et regjeringsskifte, kan han derfor se langt etter å bli statsminister før 2001. Skal han stå på sidelinja så lenge, øker neppe sjansene for at han skal komme tilbake da heller.

  • Spørsmålet er om Arbeiderpartiets velgere vil finne seg i at ledelsen kjører en slik selvstendighetslinje i opposisjon i fire år. For det må bety større innflytelse for høyrepartiene. Det er mulig resultatet blir en tilbakevending til et slags toblokksystem, slik Arbeiderpartiet og Høyre ønsker. Men ingen ting tyder på at velgerne ønsker det. De har for lengst sendt blokkpolitikken inn i historiebøkene.

Taktikk

Etter sitt ulykksalige ultimatum til velgerne i fjor har Arbeiderpartiet lagt opp en taktikk for å få Senterpartiet til å bryte ut av Bondevik-regjeringen. Det skal gjøres ved å tvinge regjeringen til høyresamarbeid. Hittil har dette slått feil. Mye tyder på at Anne Enger Lahnstein satser alt på det sentrumsalternativet hun selv har morskapet til.

  • Det er heller Venstre som er regjeringens svake ledd på så mange måter. Det så vi seinest i Stortinget i går. Men det passer ikke inn i Jaglands opplegg å utfordre Sponheim. Dessuten kan ikke Venstre skaffe et flertall bak Jagland.

Uten bremser

I morgen kommer regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, der finansminister Restad er nødt til å kjøle ned en opphetet økonomi. De lekkasjer som hittil er kommet tyder på at regjeringen må gå til Arbeiderpartiet og be om støtte. Men i dag sier Jagland at kontantstøtten står i veien for det.

  • Resultatet kan bli at Stortinget tar sommerferie uten å ha slått på noen bremser i økonomien. Og det ønsker ingen andre enn Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen. Dette landet kan vel leve med at de to ytterpartiene avgjør operasaken, slik det nå ser ut til. Men skal de styre økonomien også, er norsk politikk verre stelt enn fryktet. For det vil jo gå aldeles galt.