Jagland i gjørma

- Jagland er uklar. Det får vi leve med til høsten, sa statsminister Bondevik i innspurten i gårsdagens partilederdebatt. Men spørsmålet som må stilles etter debatten, er om Jagland kan overleve med sin uklarhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For i går sto det mye på spill for Arbeiderpartiets leder. Elendige meningsmålinger og dyster stemning i egne rekker kunne kanskje snus ved en feiende opptreden helt på tampen av valgkampen, og med et stort antall usikre velgere som tilskuere.

Men Jagland klarte det ikke. Riktignok kom han greit ut av første delen av debatten. I spørsmålet om privatisering av kommunale tjenester satt han og Bondevik og nikket til hverandre, og var åpenbart på linje. I skoleavdelingen kom han mer på defensiven, for så å ende i gjørma til oppunder armene i den avsluttende omgangen om samarbeid med regjeringen.

Uklar

Jagland kan sikkert kritiseres for at han generelt er uklar. Men i spørsmålet om samarbeid med regjeringen Bondevik er han bevisst uklar. Det er jo hans stretegi. Dermed blir han også parkert på sidelinja. Han rikket seg ikke ett skritt i går heller, og nekter å innse at kontantstøtten er vedtatt for denne perioden. De mange partiarbeidere som i går kveld satt forhåpningsfullt og ventet på drahjelp fra øverste hold, måtte gå skuffet til sengs.

Trøst

Trøsten kan være at det var tynt med stjerner i gårsdagens panel. Det gjelder ikke minst lederne for de to partiene som allerede er kåret som valgets vinnere. Jan Petersen falt tilbake til sin trauste gråhet, mens Kristin Halvorsen slenger om seg med milliarder i hytt og vær. Begge vinnerne slo opp gamle skader. Nå er ikke de andre snaue med penger i valgkampen heller, og flere vil få vansker med å få balanse i sitt regnskap. Og for et år siden var vi faktisk nødt til å stramme kraftig inn på statsbudsjettet for å gjenvinne balansen i norsk økonomi. Det er åpenbart glemt - også av Høyre.

Men det er et lyspunkt at partilederdebattene blir stadig bedre takket være en mykere og mindre høytidelig form. Programlederne bidrar også til det. Nå gjenstår å sløyfe pliktløpet med sluttappellene. I går var det bare Carl I. Hagen som brukte et poeng fra debatten i sin appell. Dette kan han.