SISTE SAG PÅ JOBB: Stortingspresident Thorbjørn Jagland (58) trekker seg ut av norsk politikk når han nå forlater Stortinget. Han utelukker comeback, selv om han ikke skulle bli valgt til generalsekretær i Europarådet. Her er han i Eidsvoll-galleriet på Stortinget. Foto: Hans Arne Vedlog
SISTE SAG PÅ JOBB: Stortingspresident Thorbjørn Jagland (58) trekker seg ut av norsk politikk når han nå forlater Stortinget. Han utelukker comeback, selv om han ikke skulle bli valgt til generalsekretær i Europarådet. Her er han i Eidsvoll-galleriet på Stortinget. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Jagland mener Frp må møtes med respekt

Thorbjørn Jagland varsler bokbombe når han nå takker for seg i norsk politikk. - Jeg har mye krutt på lager.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Fredag brukte stortingspresidenten klubba for siste gang, og etter sin avskjedstale til Stortinget fikk han langvarig, stående applaus. Nå er det over, epoken med Thorbjørn Jagland som en hovedaktør i norsk politikk. I morgen kan det bli avgjort i Strasbourg om han får jobben som generalsekretær i Europarådet.

- Jeg er optimistisk, men det er ikke enkelt å vinne over en polakk med sterk bakgrunn fra et stort EU-land. Hvis det går, er det en stor bragd.

Mye nytt
Thorbjørn Jagland har vært åpen om stridene han har stått i, men mener det er masse mer å ta av når han skal utgi sine memoarer.

- Jeg må skrive bok! Jeg har mye krutt på lager. Det er så mye som aldri har kommet fram. Men en del ting er det vanskelig å skrive om nå. Jeg vil få ting på avstand slik at framstillingen ikke blir så farget av følelser. Man må være klar over at saker har mange fasetter. Når jeg først setter meg ned, vil jeg gi et ordentlig bidrag etter mine 30 år i norsk politikk. Det kan bli et viktig dokument for landet, sier Jagland.

Hvis han taper kampen om generalsekretærjobben, vil han bruke tida framover til å skrive bok.

- Jeg trenger et år for å bli ferdig. Får jeg EU-jobben, må nok memoarene vente litt, sier Jagland.

Han legger ikke skjul på at den flere år lange striden med Jens Stoltenberg og hans tilhengere om lederskapet i Ap fram til Jagland gikk av som partileder i 2002, har flere ingredienser enn det som til nå er kjent. Stafettpinneoverleveringen fra Gro Harlem Brundtland til Jagland vil også bli behandlet grundigere i memoarene. Hemmelighetsfull hinter Jagland om flere brennbare temaer som han vil skrive om.

- Det vil bli sterke reaksjoner, lover Thorbjørn Jagland.

Tidenes hardkjør
Den tøffeste tida Jagland har vært gjennom i sitt politiske liv, er nettopp åra fra 1997, da han gikk av som statsminister fordi Arbeiderpartiet fikk mindre enn 36,9 prosent ved valget, og til han gikk av som partileder fem år seinere.

- Det var fem år med sammenhengende kjør. Det er vel ingen som har vært utsatt for noe liknende, sier Jagland.

- Hvordan holdt du ut?

- Man holder ut fra en trygghet i det man står for, mange støttespillere og daglige gjøremål som man må ta seg av.

Nå beskriver han sin rolle som en overgangsmann mellom Gros etterkrigsgenerasjon og Jens Stoltenbergs generasjon.

- Jens sin tid måtte komme. Men jeg hadde håpet på en litt hyggeligere overgang.

- Hva ville du gjort hvis du hadde fått fortsette som regjeringssjef i flere år enn det ene du fikk?

- Jeg ville gjort mye mer for dem som har minst i samfunnet. Det henger sammen med min bakgrunn for å gå inn i politikken. Jeg ville også gjort mer for å få til en bærekraftig utvikling, noe som var framhevet i Det norske hus. Det er jo tatt tak i nå, men vi ville ha kommet tidligere i gang. Som jeg også varslet i Det norske hus ville jeg satset mer på kultur. Der har jo Trond Giske nå tatt et skikkelig løft.

Stor Ap-motstand
Thorbjørn Jagland fikk Yngve Hågensens støtte til at Stortinget måtte opprette en kommisjon til å granske påstått ulovlig overvåking. Jagland mener at uten denne alliansen hadde det neppe blitt noen Lund-kommisjon og avsløring av omfattende ulovlig overvåking av den politiske venstresida i hele etterkrigstida.

- Vi prøvde jo å få sentrale personer med kjennskap til dette, først og fremst Jens Christian Hauge og Haakon Lie, til å bidra overfor historikere. Når det ikke var mulig, måtte vi ha en gransking. Vi kunne ikke som nasjon leve med et hull i historien.

- Jeg møtte stor motstand, også i Ap. Noen ville ikke forklare seg om det de visste. Andre mente regjeringen måtte stå for granskningen for å ha mer kontroll med den.

- Jeg og Yngve Hågensen var enige om at denne saken måtte håndteres av Stortinget. Ellers ville vi aldri fått troverdighet rundt granskningen. Behandlingen av Lund-kommisjonen viste Stortinget på sitt beste, og viktigheten av å ha et autonomt parlament, sier Jagland.

Renset lufta
Han mener opprettelsen av Lund-kommisjonen er en av de viktigste sakene som står igjen etter ham i norsk politikk.

- Hvis alle historiene om overvåking hadde fortsatt å versere, hadde uskyldige fortsatt blitt hengt ut, og mennesker som har vært utsatt for ulovlig overvåking ville ikke fått oppreisning. Vi fikk renset lufta.

Thorbjørn Jagland sier han fortsatt ikke forstår hvorfor de som kjente historien, og bakgrunnen for det som skjedde, ikke ville forklare seg.

—?Jens Christian Hauge var en mann jeg har stor respekt for, Haakon Lie også. Men jeg har aldri blitt fortrolig med at de ikke tok ansvar for å forklare det som skjedde, og hvorfor. For mye av det var jo forklarlig ut fra tida. Det var jo dramatiske tider, sier Jagland, og viser til at Stalin rykket inn i Finland og at kampen mot kommunistene var reell og nær.

Når Jagland skal se tilbake og vurdere sitt bidrag i Ap og i norsk politikk, trekker han fram tida som partisekretær.

- Jeg bidro til moderniseringen av partiet. For eksempel opphevet vi det kollektive medlemskapet i Ap, det kunne ikke fortsette i en ny tid. Vi endret prosessene i partiet og åpnet det. De interne sirklene måtte sprenges.

Modig Hågensen
Jagland er stolt over solidaritetsalternativet som Ap og LO sto sammen om.

- Jeg kan ikke få berømmet Yngve nok for hans mot, langsiktige og helhetlige perspektiv. Han var en ansvarlig fagforeningsleder og en veldig god støttespiller.

Jagland mener at han også hadde en viktig rolle som leder av utenrikskomiteen etter at han gikk av som partileder.

- Å forholde seg til USA under Bush var ikke enkelt. Vi vet jo hvilke interesser Norge har av å være på lag med USA. Men når det gjaldt Irak-krigen, måtte vi si nei. For Ap som var i opposisjon, var det fristende å kjøre en tøffere linje. Men det gjorde vi ikke, og det har vi fått mye kreditt for.

- Vi hadde ikke tjent på ei obstruksjonslinje. Frp ville ha Norge med i krigen. KrF og regjeringen hadde valget mellom Frp og oss.

- Hadde vi kjørt hardere, kunne vi skjøvet regjeringen over i Frp?s hender. Det ville vært galskap for Ap. Vi hadde mistet troverdighet i utenrikspolitikken. Opportunisme er ikke det folk forbinder med Ap, sier Jagland.

Respekt for Frp
Han har ofte kritisert sin mangeårige politiske parkamerat Martin Kolberg for kampen for å knekke Frp-koden.

- Det er ikke behov for noen spesiell kode. Frp har befestet seg og blitt et normalt parti i Norge som man må regne med. Det nytter ikke å avfeie Frp, de må møtes med respekt og med skarp debatt.

- Frp jobber veldig godt og tar debattene på den gamle måten i stortingssalen, som er stedet du er nødt til å beherske. Der finslipes argumentene.

- Frp har bygd opp en organisasjon slik Ap har gjort. Det er nok litt av bakgrunnen for at det går så bra for Frp, sier Jagland.