REDNINGSMANN: Tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland er her fotografert med tidligere LO-leder Yngve Hågensen og statsminister Jens Stoltenberg. Den tidligere LO-ledereren overtalte Jagland til å droppe en dramatisk avgang i 2001. 





 Foto MJAALAND/ANNIKEN Dagbladet
REDNINGSMANN: Tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland er her fotografert med tidligere LO-leder Yngve Hågensen og statsminister Jens Stoltenberg. Den tidligere LO-ledereren overtalte Jagland til å droppe en dramatisk avgang i 2001. Foto MJAALAND/ANNIKEN DagbladetVis mer

Jagland planla drama-avgang

LO-leder Yngve Hågensen snakket ham fra planen som kunne ha betydd slutten for Stoltenbergs politiske karriere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det kommer fram i boka «Sylvia Brustad - I partiets tjeneste» som gis ut i dag. Det er Hågensen selv som har fortalt om hendelsen til bokas forfatter, Dagblad-kommentator Stein Aabø.
 
-Du skylder partiet det Der skriver han at «Valget i 2001 kunne fått enda større politiske konsekvenser enn det fikk». Før valget lå det i kortene at Arbeiderpartiet kom til å gjøre et elendig valg. Thorbjørn Jagland sa til Hågensen at han ville trekke seg som partileder når resultatet forelå. Det skulle skje på Ap's valgvake. Hågensen spurte om Jagland hadde snakket med Stoltenberg. Det hadde han ikke. Hågensen ba Ap-lederen tenke seg om: Hvis han trakk seg, ville det trekke Jens Stoltenberg, som nestleder, med i dragsuget. Det var jo han som hadde hatt hovedansvaret for den elendige valgkampen.

- Jeg skjønner at du og Jens ikke har det godt sammen. Men du har et sentralstyre å ivareta. Du er fortsatt partileder, og vi har sentralstyremøte dagen etter valget. Hvis du skal si noe om dette nå, skal du si det til sentralstyret og ikke til media og de som deltar på valgvaken. Du skylder partiet det, sa Hågensen til Jagland like før valgdagen i 2001.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fikk, ifølge Hågensen, Jagland til å legge planene fra seg. «Han tok en runde med de andre i partiledelsen og ble enige med dem om ikke å si noe den kvelden», heter det i boka. Hågensen husker samtalen godt, siden sentralstyremøtet etter valgdagen falt på den dramatiske 11. september 2001.

Langvarig lederstrid Dramatikken hadde sitt utspring i en langvarig lederstrid i partiet. Fra valgnederlaget i 1997 til våren 2002. Partigruppa var delt etter den mislykkede 36,9-strategien før valget i 1997. Det var et utrivelig miljø i stortingsgruppa. Folk skulte på hverandre,

Borgerkrigen tilspisset seg under kommune- og fylkestingsvalget i 1999, der det reiste seg et regulært opprør blant en del Ap-ordførere. Opprørets kraft ble forsterket av pressen som koplet dårlige meningsmålinger til misnøye med partiledelsen.
Jagland opplevde et kjør fra flere hold.  Ap fikk kun 28,4 prosent oppslutning i kommunevalget. Flere mente ledelsesspørsmålet var årsaken til situasjonen partiet var oppe i. Jagland ble utsatt for sterkt press, både innad i partiet og i offentligheten.

Hvem er sjefen? Jagland tok med seg det dårlige valgresultatet inn i en kald vinter. På et hotellrom i Stockholm vinteren 2000 snakket Jagland med LO-leder Yngve Hågensen. Det var klart at partiet ville ha Stoltenberg, og Jagland var lei.

- Vi snakket om å vri litt på posisjonene slik at Jens kom maktposisjon. Og som parlamentarisk leder ville han selvfølgelig være statsministerkandidat. Dette ble gjort for å roe ned gemyttene etter et dårlig valg i 1999 og å forberede et godt valg i 2001, forteller Hågensen.

På landsstyremøtet i februar i 2000 kunngjorde så Jagland at han overlot vervet som parlamentatisk leder og rollen som partiets frontfigur til Stoltenberg. Selv ville Jagland fortsette som partileder. På spørsmål om hvem som var «sjefen», var begge unnvikende.

Men de var enige om at Arbeiderpartiet skulle tilbake til regjeringskontorene. Det skjedde bare uker etter landsstyremøtet som en konsekvens av at Bondevik stilte kabinettspørsmål i striden om gasskraftverk.

Tjente to herrer Maktovertakelsen innledet ifølge boka en regjeringsperiode med handlekraft, og den første tida økte Ap sin oppslutning på meningsmålingene kraftig. Men gleden var kortvarig. Etter få måneder sank partiets oppslutning, og striden om lederskapet fortsatte. Sylvia Brustad var en sentral politiker i partiet, og opplevde striden mellom Jagland og Stoltenberg på nært hold. Det satte hennes lojalitet på prøve. Hun tjente i realiteten to herrer.

- Det var en vanskelig periode for partiet og jeg støttet Jens på mange vis. Det har aldri vært tvil om at jeg ville velge Jens som leder om det ble et reelt valg mellom de to. Og da valget kom, gjorde jeg det. Ingen likte at Thorbjørn hadde det vanskelig. Vi ville i det lengste støtte opp om ham. Han var lederen. Han var sjefen. Men på et tidspunkt ble det for vanskelig, sier Sylvia i boka.

Som kjent ble statsminister Jens Stoltenberg partileder først på landsmøtet i november 2002, etter at Jagland tidligere hadde gjort det klart at han ville trekke seg. Verken Stoltenberg eller Jagland har ønsket å kommentere saken.