Jaglands kattepine Jaglands kattepine

Dette er Thorbjørn Jaglands og Ap's dilemma når regjeringen i dag legger fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett: å stemme mot forslag han og partiet er for, fordi han er rasende på Bondevik og vil ramme regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Smekk til meklerne og økt kakseskatt, høyere strømpriser og økte sykepengeutgifter til bedriftene.

Høy symbolfaktor overfor rikfolks inntekter, forsiktig innstramming og ønske om støtte fra Ap preger regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Men får de hjelp fra Jagland?

Fnyser av invitten

Ap-leder Thorbjørn Jagland fnyser av invitten fra Bondevik-regjeringen til samarbeid om revidert nasjonalbudsjett.

Om revidert som helhet, sa han til Dagbladet i går:

- Det får de fem partiene som har sikret kontantstøtten ta ansvaret for, sier han.

Om innstramminger og økte strømpriser:

- Regjeringen blåste opp budsjettet med fem milliarder. Nå vil de stramme inn. Det kan ikke vi ta ansvar for. Og hvis det kommer store økninger i strømprisene som det spekuleres i, så kan ikke vi være med på det. Ap er ikke fremmed for å øke energiprisene for å spare energi, men ikke for å finansiere pengesløsing.

Om kakseskatt og mekler-smekk:

- Sentrumspartiene kan ikke komme til oss på grunnlag av noen symbolske tiltak mot lederlønningene. De tiltakene støtter vi selvsagt. Men nullskatten for rederne gjør de ingenting med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innstrammingene

Dette er hovedinnholdet i revidert nasjonalbudsjett som legges fram av finansminister Gudmund Restad i dag:

  • Økt kakseskatt:
  • Se også leder side 3
Innført av Ap i juni 1993 for å ramme høye lønninger i næringslivet. Innebærer ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 16G(680 000 kroner). Foreslås økt til 12,5 prosent nå og til 15 prosent i 1999. Har symbolverdi, men liten betydning for statens inntekter. Innbrakte 290 millioner i 1996.

Får flertall. Ap kan vanskelig gå mot sin egen oppfinnelse. Høyre signaliserer støtte.

  • Mekler-smekk:
Regjeringen foreslår endringer i delingsmodellen. Strammer inn adgang til skattemotivert endring av selskapsform og øker skatt og avgifter fra 28 til 50 prosent for inntekter over 3,2 mill. kroner. Rammer særlig meklere, advokater, reklamefolk, konsulenter og andre næringsdrivende i såkalt liberale yrker. Stor symbolverdi, men marginal inntektsøkning for staten.

Får flertall. Ap har lenge ivret for skatteskjerpet delingsmodell. Høyre signaliserer støtte.

  • Utvidet arbeidsgiverbetaling ved sykefravær:
Perioden hvor arbeidsgiver betaler lønn ved sykefravær økes med tre dager til tre uker. Hver ny arbeidsgiverbetalt sykedag sparer staten for 200 mill. kroner.

Får trolig flertall. Blåkopi av Ap's forslag i fjor som partiet vanskelig kan stemme mot nå. H og Frp sier blankt nei. Varsler krig og omkamp om høstens budsjettforlik hvis dette forslaget kommer.

  • Dyrere strøm:
Foreslår økning av el-avgiften med tre øre pr. kWh, og tilsvarende økning i mineraloljeavgiften. Gir ca. 2 milliarder i ekstra inntekter på årsbasis.

Blir nedstemt. Ap er for å spare energi, men mot dyrere strøm fordi det vil finansiere kontantstøtten. Høyre og Frp sier nei.

  • Konjunkturfond:
Innføres for å dempe næringslivets investeringer. Plasseres i Norges Bank og skal tas ut i dårligere tider. Kommer på toppen av dagens investeringsavgift og ventes å omfatte områder som i dag ikke har investeringsavgift.

Blir vedtatt.

  • Statlige byggeprosjekter utsettes:
Vil særlig gjelde Østlandsområdet. Blir trolig vedtatt.

  • Skjerpet krav til bankenes soliditet:
Forsøk på å dempe lånefesten og utlånsveksten i bankene.
Blir trolig vedtatt.

Godbitene

Regjeringens forslag kommer trolig også til å inneholde noen godbiter, blant annet:

  • Mer til teknisk utstyr til sykehusene:
Her ventes en synlig påplussing, dessuten økt prioritering av psykiatri og kreftbehandling.

  • Nye næringshager:
100 millioner til 20 nye såkalte næringshager for bedrifter.