Jaglands valg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når svært lite har gått Arbeiderpartiets vei de siste to årene, har partiets ledelse ingen andre å skylde på enn seg selv. Thorbjørn Jagland stilte kabinettspørsmål til velgerne i 1997 og krevde framgang fra 1993 for å fortsette i regjering. Han ga fra seg makten da valgresultatet forelå, og ventet ikke til det borgerlige stortingsflertallet stemte ham ned i Stortinget. De overlykkelige og litt lamslåtte sentrumskameratene områdde seg på Voksenåsen og steg så ned fra fjellet med sine steintavler. Men med kontantstøtten som det store unntaket, har forlikene med høyresiden vist at Voksenåsenerklæringen er skrevet i sand og ikke i fjell.
  • Regjeringen Bondevik gikk ikke i indre oppløsning slik Ap-ledelsens strategi forutsatte, og viste seg så føyelig at den ikke kan felles på en sak. Den har tvert imot aktivisert og befestet det borgerlige stortingsflertallet som har stilt seg bak den usosiale reformen som kontantstøtten er. Men nær 90 prosent av småbarnsmødrene takker nå ja til utbetalingene, til Ap-ledelsens store fortvilelse. Der i gården hadde man heller ikke regnet med at velgerne skulle vende seg så kraftig mot partiet fordi det ga fra seg makta og ikke klarer å gjenerobre den.
  • Arbeiderpartiets framtid på kort sikt er avhengig av at partiledelsen skaffer seg innflytelse. Det er flertall i Stortinget for kontantstøtten i inneværende periode. Arbeiderpartiet må etter dette valget erkjenne at motstanden mot ordningen har mislykkes, og godta den slik LOs nestleder Gerd- Liv Valla går inn for. Thorbjørn Jagland får nøye seg med å oppnå det KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland allerede har åpnet for, nemlig at den ikke utvides til treåringer og fireåringer slik det står i Vokseåsenerklæringen.
  • Innflytelsen til ytre høyre i norsk politikk har økt kraftig de siste to åra. Kommunevalget har gitt Fremskrittspartiet sterkere fotfeste i norsk politikk. Det har ikke lenger bare Carl I. Hagens bein å stå på. Nå er det viktigere å demme opp for denne utviklingen enn å kjempe flere tapte slag om kontantstøtten.