Jakobsens krim

En politikers død viste seg å være nokså triviell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SP-VETERAN Johan J. Jakobsens biografi om Bondepartiformannen Nils Trædal er både en politisk krim og en historiebok om Bondepartiets rolle i mellomkrigstida og under okkupasjonen. Vi blir introdusert for den aldrende Trædal i første kapittel i det han går på toget på Støren stasjon søndagskvelden 10. oktober 1948. Trædal er da 69 år, partiformann og parlamentarisk leder i Bondepartiet. Han har en velfylt dokumentmappe med seg, i tillegg til sin tunge bagasje av politisk erfaring fra 30-åra og okkupasjonstida. Trædal har nettopp hatt familieråd hjemme og konkludert med at han tar gjenvalg for fire nye år på Stortinget.

KVELDEN ETTER, den 11. oktober, deltar Trædal på et styremøte i avisa Nationen. Der uttrykkes det bekymring for debatten om den såkalte «Hvitboka», som inneholder mye konfliktstoff fra okkupasjonstida. Styremedlemmene er redd debatten i Stortinget tre dager seinere vil bli brukt til å sverte Bondepartiet. Etter styremøtet går Trædal og en journalist på restaurant «Losjen». Der blir de til det stenger. Trædal tar trikken til Holtegata 30 hvor han bor på hybel i fjerde etasje. Naboer hører hans tunge skritt i trappa. En merkelig lyd fra gårdsrommet får hybelverten til å stusse. Han finner Trædal livløs på den asfalterte gårdsplassen med blodet fossende fra hodet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SLIK ER OPPTAKTEN til en politikerbiografi av det sjeldne slaget. De færreste vil huske Nils Trædal. De som gjør det, vil trolig best huske hans uforklarlige død. Jakobsen går opp sporene både i forhold til Trædals virke som politiker og i forhold til det mange har trodd har vært et politisk mord. I motsetning til historikere og andre som tidligere har skrevet om Trædals «besynderlige» død, finner Jakobsen både en politirapport med detaljer fra etterforskningen og en obduksjonsrapport, som blant annet viser at Trædal var godt beruset etter sin kveld på «Losjen». Begge rapporter er tidligere blitt etterlyst.

JAKOBSEN arrangerer en åstedsundersøkelse sammen med eksperter. Han ser at det er fullt mulig for en mellomstor mann å falle ut av vinduet. Han prøver Trædals smokingjakke og konstaterer at Trædal ikke var så bredskuldret som ettertiden ville ha det til. Sp-veteranen sporer også opp det eneste gjenlevende vitnet, som hørte Trædals bevegelser den aktuelle natta. På grunnlag av de nye opplysningene, trekker Jakobsen konklusjonen: «Jeg anser det hevet over enhver rimelig tvil at Nils Trædal døde ved en tragisk ulykke».

PÅ VEIEN mot oppklaringen får vi et bilde av den sammensatte bonden, presten og politikeren Trædal. Han var kirkeminister i den første Bondeparti-regjeringen og var blant annet med på å sende soldater mot streikende arbeidere i Menstadslaget. Han deltok i riksrådsforhandlingene med okkupasjonsmakten. Han bidro til å hindre at Bondelaget inngikk samarbeid med NS. Han var aktiv motstandsmann, deltok både i etterretningsorganisasjonen XU og i kirkefronten. Etter krigen var han en av de ivrigste forkjemperne for norsk NATO-medlemskap.