Jakt på en ny økonomi

I New York lette Jens Stoltenberg etter spor av en ny økonomisk verdensorden, skriver Halvor Elvik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAN FRANCISCO, CALIFORNIA (Dagbladet) – Du kommer ikke til å støte på meg slengende rundt i lobbyen i FN om seks år fra nå, sa president George W. Bush til journalist Robert Draper. Under et besøk i FN hadde Bush støtt på sin forgjenger Bill Clinton.

For et par uker siden samlet FNs generalsekretær Ban Ki-moon et 80-talls statsoverhoder og regjeringssjefer til klimatoppmøte i New York dagen før åpningen av høstens hovedforsamling. Uten Bush.

Og dagen etter var mange av de samme statsoverhodene og regjeringssjefene samlet til et nytt toppmøte, denne gangen på Sheraton-hotellet i New York der Bill Clinton var vertskap for den tredje samlingen i det han har døpt sitt «Global Initiative». Uten Bush.

Blant deltakerne på Sheraton-hotellet var statsminister Jens Stoltenberg. Han kom dit med en plan for hjelp til mødre og barn og la seks milliarder kroner i bordet. Samtidig forsterket han sitt engasjement for vaksinering av barn og voksne mot sykdomstilstander som kan forebygges og forhindres.

I sin første regjeringsperiode innledet Stoltenberg samarbeidet med Bill og Melinda Gates i vaksineprogrammet GAVI. Gates-fondene hadde da gitt GAVI et økonomisk fundament med en gave på 750 millioner dollar over ti år. Stoltenberg og Norge var det første landet som gikk i allianse med det private fondet. Så kom Storbritannia og Nederland. I dag samarbeider Stoltenberg tett med statsminister Gordon Brown i GAVI. Fondet er omstridt blant annet fordi det kanaliserer ressurser til land som India og Brasil som har penger til å klare dette selv, dersom de vil.

Men skepsisen har ikke stanset Stoltenberg, og i New York i høst fikk han flere impulser.

Bill Clinton er i gang med et stort prosjekt som går ut på å erstatte tradisjonell veldedighet med noe nytt og mer dynamisk. Eller formulert ut fra et litt annet perspektiv: Noe som er bedre tilpasset en verden der noen har veldig mye og de aller fleste har mye mindre.

Clintons første satsing etter Det hvite hus gjorde han sammen med sin gamle kamerat fra Oxford på 1960-tallet, Ira Magaziner. De to lyktes med å forhandle ned prisen på aidsmedisiner etter å ha anvendt i praksis den modellen som de nå arbeider videre med. Den går ut på å «ordne markedet». Det skjer ved å skaffe pengene som garanterer at produsentene er sikret avtakere til et stort produksjonsvolum. Da kan varen bli produsert til lavere pris.

I mai i år kom Bill Clintons neste initiativ som handler om klimatrusselen. Sånn sett var det synd for Clinton at Al Gore fikk klimaprisen i år. Det blir lenge til den neste. Og lenge til den neste amerikaner som får Nobels fredspris. To har fått den i løpet av fem år. Jimmy Carter i 2002 og Al Gore i år. Da blir det neppe Clinton neste år, eller året etter det.

Jens Stoltenberg er mer enn vanlig interessert i klimatrusselen og den økonomien som er i ferd med å bli etablert i forlengelsen av de tiltakene som settes inn for å møte den. I noen ledige timer mellom møtene i New York arrangerte Stoltenberg et lite seminar for seg og sin delegasjon der de møtte amerikanske eksperter på denne økonomien. Folk som har gitt råd i India, Kina og til delstatene her i USA.

Bill Clinton sier at han aldri vil be folk om å tape penger. Ekspertene som møtte Jens Stoltenberg, mener de ser konturene av markeder der det blir lønnsomt å forurense mindre. I modellene kan det se ut som en slags Ny Økonomisk Verdensorden, men basert på kapitalistiske markedsordninger og forretningsplaner bygget på prinsipper som benyttes av konsulenter som McKinsey og andre.

Det er et visst historisk sus over at Thorvald Stoltenberg sto sentralt i arbeidet med Ny Økonomisk Verdensorden den gangen på 1970-tallet da det handlet om internasjonale avtaler og forpliktelser av den typen som president George Bush og hans konservative rådgivere avviser blankt både praktisk og ideologisk.

Ekspertene som orienterte Stoltenberg tror at USA kommer til å bidra til å etablere den nye klimaøkonomien når Bush bare er ute av Det hvite hus, enten det blir en republikaner eller demokrat som vinner i 2008. Ingen av kandidatene er så konservative som Bush.