Jakt på stråle-skader

Sjefen for Forsvarets sanitet fikk ikke viljen sin. Forsvarssjefen bestemte i går at granskingen av «Kvikk»-saken skal fortsette.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sanitetssjefen forsøkte i forrige uke å stoppe granskningen av overhyppighet av medfødte misdannelser blant barn av befal på KNM «Kvikk».

Bakgrunnen for sanitetssjefens innstilling var en fersk rapport fra Seksjon for Arbeidsmedisin ved UiB. Rapporten viser at forekomsten av misdannelser og dødfødsler blant barna til de ansatte på KNM «Kvikk» også skjedde før en spesiell sender og antenne ble montert på båten i 1988.

Forskerne har funnet en overhyppighet av medfødte misdannelser allerede fra 1983 - fem år før båten fikk en ekstra radiosender fordi båten ble øvingsfartøy for elektronisk krigføring.

I tidsrommet 1971-1994 er overhyppigheten av medfødte misdannelser fire ganger så stor som for ansatte som ikke har vært på KNM «Kvikk».

Til sammen er det nå registrert 33 barn med medfødte skader.

Samme gamle leksa

Sanitetssjefen ville avbryte arbeidet ved Universitetet i Bergen, og la blant annet Statens strålevern og Statens Arbeidsmiljøinstitutt se videre på problematikken.

-  Det er den samme gamle leksa. De har jo vært involvert tidligere, og Statens strålevern har jo innrømmet at de ikke har nok kunnskap om dette. De har ikke noe å bidra med, sier Trond

Kathenes, talsmann for «Kvikk»-foreldrene.

Han håper nå Forsvarssjefen også sikrer at det blir hentet inn utenlandsk kompetanse for gjennomgang av sakene knyttet til stråling og helseskader.«Kvikk»-saken har vært utredet i ti år. Forskere fra Norsk teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Statens strålevern la raskt «Kvikk»-saken død når det gjaldt påvisning av årsak og sammenheng med fedrenes jobb om bord på «Kvikk».

Først når Universitetet i Bergen tok saken er det kommet klare konklusjoner på en påviselig sammenheng mellom militære arbeidsoppgaver og misdannelser på barn.

Seinskader

Det er foreløpig uklart om Forsvaret i sin totale strålegransking vil innhente oppdatert helseinformasjon om tidligere personell. Det er ifølge Forsvarets overkommando heller ikke klart om personell som tidligere har arbeidet med blant annet radar vil bli tilbudt noen helseundersøkelse for å påvise eventuelle seinskader.

GRANSKING: Forsvarssjef Sverre Diesen lar professor Bente Moen og hennes team ved Seksjon for Arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen fortsette sine undersøkelser.