PÅ LABORATORIET: Daglig leder for Bionor Immuno, Birger Sørensen, får ikke så mye tid på laboratoriet som han kan ønske seg. I stedet må master i molekulærmedisin Cathrine Goberg Olsen og kjemiingeniør Grete Stjernom ta seg av benkearbeidet. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET
PÅ LABORATORIET: Daglig leder for Bionor Immuno, Birger Sørensen, får ikke så mye tid på laboratoriet som han kan ønske seg. I stedet må master i molekulærmedisin Cathrine Goberg Olsen og kjemiingeniør Grete Stjernom ta seg av benkearbeidet. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADETVis mer

Jakt på vaksine mot svineinfluensa i Skien

I hjembyen til kvinnen som nå er smittet med svineinfluensa, er forskere på jakt etter en løsning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| SKIEN (Dagbladet): I hjembyen til skienskvinnen som nå er smittet med svineinfluensa, er forskningslaben Bionor Immuno på jakt etter å finne en vaksine mot den fryktede influensaen, som brer seg over kloden.

Tre års arbeid
- Vi kan faktisk allerede ta i bruk deler av det vi har i dag, etter tre års arbeid. Og helt uten fare. Men vi arbeider med en vaksine som er generell, og som dermed tar høyde for nye varianter som måtte dukke opp, forteller Bionor Immunos daglige leder Birger Sørensen til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Den tar det ytterligere sju år til fra nå å få fram. For en dag dukker det opp noe som er skikkelig farlig, som for eksempel da vi hadde spanskesyken. Da må vi ha noe som hjelper, sier Sørensen.

Norge leder
Nyheten om det norske forskningsarbeidet i kampen mot svineinfluensaen har plutselig fått bred oppmerksomhet. Totalt er 15 personer i Norge og England involvert, men det er Bionor Immuno som leder forskningen.

Teknikken for vaksineforskningen Bionor Immuno bruker, er helt spesiell og ble egentlig utviklet av selskapet i forbindelse med en hivvaksine, som for øvrig snart skal testes ut. Denne teknikken gjør vaksinen i stad til å håndtere kjente og ukjente varianter av svineinfluensaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fugl og gris
Svineinfluensa og fugleinfluensa kan for øvrig bare oppstå i områder der det bor mange mennesker og dyr som gris, fugl og hest. Etter hvert som stadig flere mennesker trekker fra landsbygda og inn til storbyene, øker problemene tilsvarende, sier Sørensen.

- Folk tar med seg sine dyr, og de bor trangt. Dette fører til at viruset får utvikle seg ved at det går fra mennesker til dyr og tilbake igjen. Det er særlig dyr som svin, hest og fugl som er farlige, for gjennom disse kan viruset smitte til mennesker. Kanskje ikke fugl i første omgang til menneske, men via svin og hest. Dette er grunnen til at WHO (World Health Organization) er på tå hev, forklarer lablederen.

Han legger til at dette også er grunnen til at vi stadig vekk får nye influensaformer fra steder som Sørøst-Asia og nå Mexico, der det finnes byer med 10 til 20 millioner innbyggere. Sørensen understreker at den versjonen av svineinfluensa som for tiden herjer, ikke er spesielt farlig.

Folkehelse
Han forklarer at det å arbeide fram gode vaksiner også er godt folkehelsearbeid.

- Den billigste måten å skape bedre folkehelse på er faktisk å lage vaksiner, sier Sørensen.

Det tekniske arbeidet med å framstille vaksine er møysommelig arbeid som krever utallige timer både foran laboratoriebenkene og datamaskinene. Men arbeidet går også tregt av andre årsaker. I stedet for å ikle seg laboratoriefrakken må Sørensen gå i mørk dress og reise på tiggerrunder.

Statlige tilskudd til forskning kommer maksimalt opp i 30 prosent. I EU er nye tilskuddsrammer nå steget til 75 prosent. Penger er viktig. Å teste ut en vaksine kan beløpe seg til 500 000 kroner per pasient. Når en må ha 1000 forsøkspersoner, vokser summen betydelig.