Jakta på kart

Idol-Jorun har skapt oppmerksomhet om Vennesla, slik har hun bidratt i den store ikke-geografiske kampen om plass på kartet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ORDFØRER Torhild Brandsdal i Vennesla gikk langt i sin hyllest av Jorun Stiansen da Idol-vinneren ankom hjembygda i en Ford Mustang kabriolet med drillpiker foran og sikkerhetsvakter bak.

-  Dette smitter over på innbyggerne i kommunen og gir flere troen på seg selv og egne evner, sa ordføreren. Til VG sier hun at bygda nå nyter godt av en Jorun-effekt.

Det er jo hyggelig. Ingen skal misunne dem øyeblikkene av opptur. Sogndal var like mye ute etter dette. Å høre heimplassen positivt omtalt og se en sambygding med suksess er en glede for mennesker overalt, men kanskje spesielt her i Norge, fordi vi kjemper så desperat for «å bli satt på kartet».

Litt merkelig, for alle steder er jo allerede på kartet. De står der med små eller store bokstaver, men er ikke fylt med innhold. Vårt store og lange land har så ufattelig mange steder, og alle vil helst stå med uthevet skrift. For eksempel skriver Team Vefsn i et nyhetsbrev at begrepet «mat på Helgeland» kan hjelpe til å sette området på kartet.

IKKE BARE SMÅSTEDER, men også storbyer kjemper for de fete bokstavene. Til og med dem som allerede har navnet i ildskrift. Paris, New York, London, Moskva og Madrid er nå inne i siste runde for beslutningen om OL i 2012. Motivet er det samme som i Vennesla og på Helgeland, en smitteeffekt som gir entusiasme, trekker folk og gir penger i kassa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANNSKORET satte Berlevåg på kartet, slik jazzen hadde gjort det med Molde og Quart for Kristiansand. Selve drømmen for lokalpolitikere er en festival som gir årviss oppmerksomhet. Derfor er da også festivalsommeren helt tettpakket. Arme underbetalte kulturbyråkrater i kommunene jobber seg i hjel for å serve rikskjente artister i farta fra festival til festival. Alt for å komme på kartet. Denne jordnære sjauinga er i tråd med tidas melodi, som den framkommer i kreativitetsguruen Richard Floridas bøker. Han hevder at det nettopp er steder som forbindes med kultur, kreativitet og aktivitet som vil vinne. Han bruker tre t-er for å måle en regions attraktivitet; talent, toleranse og teknologi. Kampen om plassering av rockmuseet var et synlig eksempel på Floridas ideer. Fra trøndersk side ble det for eksempel hevdet at en plassering i Trondheim var naturlig fordi Trøndelag er en «rocka region».

En kan si mye pent om Trøndelag, men «rocka»?

HELT KONKRET ble kampen om plass på kartet da Dagsrevyen moderniserte værmeldingen for noen år siden. På kartet over temperaturene kom stedsnavnet Alta inn og Honningsvåg gikk ut. Det er unødvendig å fortelle om de følelser av hat og glede dette utløste i Finnmark. Hva så med steder som aldri klarer å markere seg, som aldri kommer på kartet? De blir til fucking Åmål.