Kjærvik-drapet

Jakten: - Dette er helt sentralt

Hendelsesforløpet kan gi politiet svar på om det er et forsettlig eller overlagt drap. Dette vet vi om tidslinja.

DREPT: Tor Kjærvik ble drept i sin bolig mandag kveld. Her er krimteknikere på stedet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
DREPT: Tor Kjærvik ble drept i sin bolig mandag kveld. Her er krimteknikere på stedet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

I et rolig nabolag på Røa i Oslo ble det mandag kveld avfyrt skudd. Flere naboer ringte for å varsle politiet, som raskt kom til stedet. Det ble forsøkt livredning på den skadde mannen, uten hell.

Forsvarsadvokat Tor Kjærvik (70) var blitt skutt og drept. En nyhet som rystet det norske advokatmiljøet.

FORSVARER: Tor Kjærvik var en profilert forsvarer, blant annet for Orderud-dømte Kristin Kirkemo. Her er han under Nokas-rettssaken. Foto: Erling Hægerland / Dagbladet
FORSVARER: Tor Kjærvik var en profilert forsvarer, blant annet for Orderud-dømte Kristin Kirkemo. Her er han under Nokas-rettssaken. Foto: Erling Hægerland / Dagbladet Vis mer

Sønnen i 30-åra er siktet for drapet, samt drapsforsøk på Kjærviks samboer, som klarte å unnslippe skuddene fysisk uskadd.

Sønnen har knyttet seg til handlingen, men ikke tatt stilling til straffskyld.

- Etterforskningen i saken pågår for fullt. Politiet har ikke noen ny informasjon i drapssaken per nå. Vi jobber med å danne oss et helhetlig bilde av hendelsesforløpet, og etterforsker bredt. Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på hvilke etterforskningsskritt vi foretar oss nå, sier politiadvokat Anne Marie Hustad til Dagbladet fredag.

Å få klarhet i nettopp hendelsesforløpet, er viktig for politiet.

VARETEKTSFENGSLET: Politiadvokat Anne Marie Hustad om utviklingen i Røa-drapssaken. Video: Bjørn Langsem. Reporter: Angelica Hagen Vis mer

- Svært sentralt

Ivar Fahsing er tidligere etterforsker ved Kriminalavdelinga i Oslo-politiet, og har i tillegg jobbet i det som tidligere var kjent som mordkommisjonen ved Kripos.

Han forteller at det generelt i drapssaker er svært sentralt å få tegnet ei tidslinje, blant annet for å kunne vurdere om det er snakk om et forsettlig eller overlagt drap.

- Man forsøker på den måten å kartlegge når tankene om drapet har oppstått, og hvorvidt det ligger planlegging bak eller om det er et drap begått i affekt. Ved hjelp av for eksempel spor lagt igjen etter bruk av mobiltelefon, ser man på alt ifra søk på nettet til bevegelser i forkant og etterkant av drapet. Tidslinja er kort og godt et av de mest grunnleggende analyseelementene man har i en slik etterforskning. En sentral måte å organisere og visualisere opplysningene man får underveis, sier Fahsing til Dagbladet.

Den tidligere etterforskeren forteller at det automatisk blir satt i gang arbeid med en slik kartlegging i denne type saker, og at opplysninger som kommer fram underveis plasseres brikke for brikke i tidslinja.

Denne begrenser seg ikke nødvendigvis til tidsrommet omkring drapet, men kan strekke seg flere tiår tilbake i tid.

PÅ ÅSTEDET: Her jobber krimteknikere inne i boligen natt til tirsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PÅ ÅSTEDET: Her jobber krimteknikere inne i boligen natt til tirsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Klokka 20.56

Dagbladet har gått opp det vi vet om konkrete tidspunkt i saken så langt.

Mandag kveld møttes Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen og Tor Kjærvik på Ullevål sykehus. De går til samme behandling på sykehuset. Andersen har fortalt til Se og Hør at han sa «ha det» til Kjærvik rundt klokka 20.

Nabo Liv Thorvaldsen har fortalt Dagbladet at hun så ham komme hjem omkring klokka 20.15.

Klokka 20.56 får Oslo-politiet meldinger om skudd på Røa. Blant dem som ringte politiet, var den drapssiktede mannen i 30-åra. Politiet ønsker ikke å gå ut med det konkrete tidspunktet for når han meldte seg selv.

- Politiet mottok telefonen fra siktede kort tid etter at vi fikk de første meldingene klokka 20.56, sier politiadvokaten.

Hun ønsker ikke å svare på når han ble pågrepet, annet enn at det var «kort tid etter», og at det var «et stykke unna» boligen. Vitner har observert at mannen i 30-åra forlater boligen etter at skuddene er avfyrt.

Hustad vil ikke kommentere siktedes bevegelsesmønster.

Fant våpen

Mannens mor, Kjærviks ekskone, forteller Dagbladet at politiet kom på døra hos henne like etter klokka 21.30, for å opplyse om hva som hadde skjedd.

Roger Hjertø ved krimvakta opplyste i 22.30-tida at det antatte drapsvåpenet var funnet.

Fra klokka 23.50 til midnatt blir Dagbladets fotograf vitne til at politiet gjør et funn på en sti ved Vestliveien, drøyt hundre meter fra boligen hvor advokaten ble skutt og drept.

Politiet har ikke ønsket å kommentere hva som ble funnet her.

Klokka 12 neste dag starter politiet avhør av mannen, sammen med hans forsvarer Sol Elden. Klokka 17 er det første avhøret med drapssiktede avsluttet, etter fem timer.

Onsdag, like etter klokka 14, ble han varetektsfengslet i fire uker.

«Det er viktig at politiet får anledning til å ettergå hans forklaring uten at han får anledning til å påvirke bevis. Det er vitner med tilknytning til saken som det er viktig at kan avhøres uten at siktede har mulighet til å påvirke deres forklaringer, noe som også antas å ha betydning for å klargjøre bakgrunn og motiv for hendelsen», står det i kjennelsen.

FORSVARER: Advokat Sol Elden skal bistå den siktede mannen i 30-åra etter drapet på Tor Kjærvik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV Vis mer

Ifølge Dagbladets opplysninger har siktede til nå fått forklare seg svært fritt i saken. Detaljer rundt tidslinja, deriblant når han kom til Kjærviks bolig og ruta han brukte for å komme til åstedet, skal så langt ikke ha blitt kartlagt.

Dette er detaljer som trolig vil bli noe av det sentrale å få fram når nye avhør skal gjennomføres, etter at den prejudisielle undersøkelsen av drapssiktede er fullført.

Ser på konflikter

Ifølge Dagbladets opplysninger skal det underveis i etterforskninga av Kjærvik-drapet ha kommet fram at motivet kan ligge i en konflikt mellom fra og sønn som startet på 90-tallet.

Sønnens sykdomshistorikk har også vært et tema - informasjon som Ivar Fahsing sier det er naturlig å legge inn for å se etter ei utvikling over tid eller plutselig endring i adferden.

- I den aktuelle saken vil det ut ifra det som har kommet fram så langt, være aktuelt å starte tidslinja langt tilbake i tid for å få fram hele bildet og etterprøve en eventuell forklaring av motiv. Langt tilbake i tid vil man være mindre konkret på tidspunkt enn i tida omkring drapet. Man kan for eksempel plotte inn dager eller kanskje året hvor hendelser fant sted, mens man nærmere drapstidspunktet vil være langt mer detaljert og ned på timer og minutter. Det er arbeidskrevende å kartlegge gamle opplysninger, men det kan være helt sentralt for å gi svar på enkelte spørsmål, forklarer den tidligere etterforskeren.

VITNE: Pål-Erik Eidsvigs sønn ble vitne til dramaet da Tor Kjærvik ble skutt og drept på Røa i Oslo mandag 12. april. Video: Bjørn Carlsen / Dagbladet TV Vis mer

Men selv om tidslinja kan bidra til både å etterprøve motiv, oppklare motstridende forklaringer og kartlegge eventuelle medskyldige i en sak, kan den ifølge den tidligere etterforskeren også lyve.

- Det kan skje hvis for eksempel psykiatri er en utløsende faktor. Et skifte i en psykisk tilstand vil ikke nødvendigvis komme fram i ei tidslinje. Man ser heller etter rasjonelle vurderinger og handlinger, men et plutselig psykiatrisk skille eller en psykose, vil ikke alltid komme fram. Hvis man kan finne igjen meldinger eller samtaler som framstår usammenhengende eller uforståelig, vil man kunne se trekk som tyder på en slik endring. Det er likevel vanskelig å slå fast nøyaktig når en eventuell psykose oppstår og om drapshandlingen kan knyttes til dette, sier Fahsing.

Teledata og bompasseringer

Også tidligere politioverbetjent og leder av voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen, forklarer at hendelsesforløpet er viktig for å gi klarhet i om drapet er forsettlig eller overlagt, og at telekommunikasjon mellom partene kan si noe om dette.

- Summen av hvordan han har opptrådt både før og under drapet vil ha betydning for om siktelsen utvides til overlagt drap. Det kan endre seg raskt i en sak som dette, sier han.

Brum, 2030404. Finn Abrahamsen, tidligere norsk politioverbetjent. Han ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007.Driver n m consulting, gransking/etterforsking
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Brum, 2030404. Finn Abrahamsen, tidligere norsk politioverbetjent. Han ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007.Driver n m consulting, gransking/etterforsking Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Politiet vil se på hvilke samtaler som var mellom far og sønn i forkant av drapet. De vil også se på reiseruta, og på bompasseringer, for å se om han kom kjørende og hvor han kom kjørende fra - og knytte dette opp mot tidspunkter.

Samtidig understreker Abrahamsen at de kriminaltekniske undersøkelsene er viktig for å få bekreftet hvordan selve handlingen skjedde. Her vil avhør av Kjærviks samboer, som ble vitne til drapet, være sentralt.

- Hvordan hun opplevde dette når han kom på døra, blir helt sentralt. Åstedet er viktig, ikke minst for å se på forberedelsene. Reiser man med ladd våpen og fyrer av, ser det planlagt ut. Men det er for tidlig å fastslå nå. Så ser man på drapsforsøket - er det fyrt av skudd mot henne eller er det pekt våpen mot henne? Det vil åstedet også si noe om. Da ser politiet på antall skudd avfyrt og hvor de ligger.

Den tidligere polititoppen forklarer at vitneavhør er viktig for å blant annet finne et eventuelt motiv, og om det har vært konflikter i forkant av drapshandlingen. Men også for å få klarhet i gjerningspersonen psykiske historikk, i tillegg til den prejudisielle observasjonen.

- Dette er noe politiet vil undersøke. Så kan andre vitner og personer komme inn i saken etter hvert som man får inn nye forklaringer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer