Jakten på diktatorene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Til sommeren etableres verdens første internasjonale straffedomstol. Det betyr at verdenssamfunnet, som sådant, for første gang får en domstol for krigsforbrytelser. Det er på tide. Vår tid kjennetegnes nettopp av overgrep mot sivile. Både i Rwanda, Bosnia og Kosovo ble de sivile krigens virkelige ofre. Slik er det også i Midtøsten i dag. Etableringen av den nye domstolen er en erkjennelse av at de sivile og deres rettigheter trenger økt beskyttelse. Samtidig representerer den nye domstolen en seier for nasjoner som Norge, som arbeider for at verdenssamfunnets mange problemer bør løses nettopp gjennom internasjonale avtaler og bindende regelverk.
  • Etableringen av domstolen er et signal til maktmennesker om at de heretter bør tenke nøye gjennom virkemidlene de bruker for å nå sine politiske mål.

En statsleder med en diktator i magen må i sine drømmer om framtidig makt regne med at han risikerer å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Med andre ord ønsker verdenssamfunnet med den nye domstolen ikke bare å kunne dømme maktmennesker for forbrytelser, men også å hindre at overgrep skjer. Både de som begår krigsforbrytelser og de som har vilje til å begå den slags overgrep, skal få en vanskeligere hverdag. Med visse klare begrensninger.

  • Foreløpig har bare 60 land gitt sin tilslutning til etableringen av domstolen. Mektige USA har sagt nei. Gjenstridige Israel likeså. Det samme har folkerike Kina og India gjort. Derfor er det en overdrivelse, mildt sagt, å si at den nye domstolen representerer hele verdenssamfunnet. Men hensikten er at den over tid skal gjør det, og derfor blir det viktig at de landene som støtter den, arbeider aktivt for å få tilslutning fra stadig flere nasjoner.
  • Enhver som mistenkes for krigsforbrytelser vil heller ikke automatisk bli stilt for den nye domstolen. En av forutsetningene er at vedkommende er borger av et land som har sluttet seg til avtalen, og ikke minst, at landet selv ikke har evne til å dømme overgriperen. Den nye domstolen skal representere en rettsorden som krysser landegrenser. Mange grenser er fortsatt stengt.