SKARPT BLIKK: Gøran Dyvesveen er politioverbetjent og våpentekniker på Kripos. Alle våpen som beslaglegges eller leveres inn til politiet i Norge, kommer innom avdelingen i kjelleren hos Kripos i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen
SKARPT BLIKK: Gøran Dyvesveen er politioverbetjent og våpentekniker på Kripos. Alle våpen som beslaglegges eller leveres inn til politiet i Norge, kommer innom avdelingen i kjelleren hos Kripos i Oslo. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Våpenmarkedet

Jakten på drapsvåpenet

Denne pistolen ble brukt i et dramatisk drapsforsøk i 2006. To år seinere dukket den opp i en ny kriminalsak - et drap på åpen gate.

Bak ei låst dør i kjelleren hos Kripos ligger tusenvis av våpen i påvente av å bli destruert. Rifler og maskingevær ligger stablet i små hauger på traller. Store deler av rommet fylles av skap som strekker seg fra gulv til tak, fylt til randen av våpen.

De fleste av dem er brukt til jakt, andre til konkurranseskyting. Noen få er brukt til å ta livet av et menneske.

En grå metallskuff åpnes nesten lydløst. Til syne kommer et titall pistoler. Hånda til politioverbetjent Gøran Dyvesveen glir sakte over flere av dem før den stopper opp. Fingrene omfavner det svarte metallet før våpenet løftes ut av skuffen. Pistolen han nå holder, har en lang historie bak seg.

På rømmen i åtte år

I 2006 ble denne pistolen brukt i et drapsforsøk på Karihaugen, på Lørenskog utenfor Oslo. Så, i 2008 ble magasinet i pistolen som Dyvesveen holder i hånda, tømt i en skyteepisode på Torshov i Oslo. Tre av kulene endte i brystet på en somalisk mann. Pistolen ble raskt funnet og levert til politiet. 35 år gamle Adnan Osman Sahardin ble i vinter dømt for drapet - etter å ha levd på rømmen i åtte år.

MILITÆRVÅPEN: Husqvarna-pistolen tar åtte 9-millimeterkuler i magasinet. Det ble laget omtrent 85 000 eksemplarer av pistolen som ble produsert til det svenske forsvaret under 2. verdenskrig. Foto: Øistein Norum Monsen
MILITÆRVÅPEN: Husqvarna-pistolen tar åtte 9-millimeterkuler i magasinet. Det ble laget omtrent 85 000 eksemplarer av pistolen som ble produsert til det svenske forsvaret under 2. verdenskrig.
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- En Husqvarna m/40. Den ble produsert fram til 1946 for det svenske forsvaret, men de sluttet å bruke den på 80-tallet, sier Dyvesveen.

Selv om våpenet ble funnet kort tid etter drapet, skulle det gå ti år før gjerningsmannen ble dømt. I januar i år mottok Sahardin dommen på 19 års fengsel. Drapet bar ifølge retten preg av å være en ren henrettelse.

De avgjørende detaljene

Mens gjerningsmannen var på rømmen fra politiet, fikk Dyvesveen og hans kolleger i Kripos jobben med å se nærmere på den svenske militærpistolen.

Da det svenske militæret sluttet å bruke Husqvarna-pistolen, dukket den opp som treningsvåpen på skytterklubber i nabolandet, men etter hvert kom det fram at drapet i 2008 ikke var eneste gang våpenet var brukt i kriminell sammenheng.

BEVIS: Kripos studerte ørsmå detaljer fra tomhylsene for å bevise at våpenet ble brukt i et drap i 2008. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
BEVIS: Kripos studerte ørsmå detaljer fra tomhylsene for å bevise at våpenet ble brukt i et drap i 2008. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Når vi jobber, ser vi etter det vi kaller våpenets fingeravtrykk. Dette kan være spor på enten hylser eller prosjektil. Alle pistoler av samme modell vil ha noe til felles, men også en del ulikheter. Så vi deler det inn i systematiske eller familiespor og individuelle spor, forklarer politioverbetjenten.

Ved hjelp av mikroskop og prøveskytinger, gravde politiet seg lenger bak i våpenets historie. I registeret lå en sak fra 2006. Et drapsforsøk hvor våpenet ikke var funnet. Pistolen viste seg å være den samme.

- Det er et møysommelig arbeid å se etter sporene. Mikroskopet er vårt viktigste verktøy i jakten på våpenspor og -kjennetegn. Vi har fått mange dataverktøy i løpet av de seinere åra, men det er likevel ingenting som slår oss mennesker i å se likhetene og sporene. Det er ikke bestandig vi finner nok spor til at vi kan si at hylser eller prosjektil er fra samme våpen, men et sett med spor finner vi alltid, sier Dyvesveen.

REGISTER: Et avansert mikroskop brukes til å analysere kuler og hylser som legges inn i en internasjonal database. Foto: Øistein Norum Monsen
REGISTER: Et avansert mikroskop brukes til å analysere kuler og hylser som legges inn i en internasjonal database.
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Dramatisk

Det antatte drapsforsøket i 2006, fant sted en sommerkveld på Lørenskog.

Det var ved 2230-tida om kvelden, 15. juli 2006, at politiet fikk melding om at en person sto i en bil i Karihaugveien og skjøt ut av takluka mot en Toyota Hiace.

Skuddene skal ha blitt avfyrt fra en mørk BMW, som ifølge NRK ble funnet på et verksted på Romerike noen dager seinere. Politiet fant ingen gjerningsmann etter skyteepisoden. Ifølge Dyvesveen ble saken henlagt.

Men materiale fra saken ble fortsatt oppbevart i Kripos åstedsregister. Politiet mistenkte at det var snakk om et gjengoppgjør - der en kvinnelig bilist i 50-åra havnet i kryssilden. Hun beskrev dramaet slik overfor Romerikes Blad:

- Jeg er sjeleglad for at jeg i det hele tatt er i live. Det kan ikke ha stått om mye før det hadde gått mye verre. Jeg plages med lyden av skuddet som traff ruta, og følelsen av det varme trykket som traff meg i nakken. Skuddene går om og om igjen. Det kommer nok til å gå lenge før jeg blir kvitt disse minnene, kanskje aldri.

TREND: Kripos har registrert en økning i ombygde knall- og gassvåpen. Foto: Øistein Norum Monsen
TREND: Kripos har registrert en økning i ombygde knall- og gassvåpen.
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Trendvåpen

Kripos følger faste rutiner ved funn av våpen som kan ha vært brukt i en kriminell handling. Først gjennomføres det en identifisering av type og modell. Deretter testes våpenet for å se om og hvordan det fungerer. Til slutt sammenliknes sporene man ser med eventuelle funn gjort på åstedet.

- Dette sammenliknes med det norske åstedsregisterets saker, hvor det er omkring 150 uoppklarte saker. I tillegg ser vi på tilsvarende registre i Sverige og Danmark, forteller Dyvesveen.

Med 25 år bak seg i Kripos, har han sett trender komme og gå. De siste åra har et økende antall ulovlige våpen kommet særlig fra østlige deler av Europa. Omfanget av beslag har gjennom åra økt, særlig av ombygde knallvåpen og plomberte pistoler som bores opp eller bygges om. Enhåndsvåpen som halvautomatiske pistoler, revolvere og ombygde knallvåpen dominerer i sakene.

Politiinspektør Kjell Eirik Mortensen forteller at kunnskapen de har om hvor de ulovlige våpnene kommer fra, baserer seg på informasjon fra Kripos' våpengruppe og nasjonale og internasjonale plattformer. I tillegg samarbeides det med Europol og Interpol.

Lett tilgjengelig

- Våpen kan komme fra mange ulike land. Det er omkring én milliard våpen i omløp i verden, og under 25 prosent av disse tilhører militære eller politiorganisasjoner. Resten tilhører privatpersoner eller er på det illegale markedet, forklarer Mortensen.

Hvor mange ulovlige våpen som er i omløp i Norge, finnes det ingen sikre tall på. Kilder Dagbladet har vært i kontakt med, indikerer imidlertid at tilgangen er stor. Oppgitte priser for en pistol eller revolver varierer fra 3000 til 10 000 kroner.

- Opphavet til illegale våpen er oftest knyttet til konfliktsoner og såkalte «failed states». Eksempler på dette kan være fra krigen på Balkan og Sovjetunionens fall, der mange av disse våpnene blitt solgt til kriminelle eller paramilitære grupper, sier politiinspektør Kjell Eirik Mortensen.

Langs narkoruter

Den nye informasjonen fra Kripos samsvarer med opplysninger Dagbladet innhentet fra våpeneksperten Predrag Petrovic i Serbia i fjor.

Han leder Senter for sikkerhetspolitikk i Beograd (BCSP), og anslo at omkring 900 000 skytevåpen fra Balkan-krigene er på avveie. Våpen fra krigene på Balkan smugles fra Bosnia og Serbia, gjennom Ungarn til Østerrike. I tillegg er Tyrkia en viktig kilde for gassvåpen. Disse bygges om på sin vei til Vest-Europa - spesielt grensepostene ved Horgos og Kelebija i Ungarn, og Batrovci i Kroatia, er mye brukt, sier Predrag Petrovic.

ILLEGALE: Våpen blir smuglet til Norge og havner i hendene på kriminelle. Foto: Øistein Norum Monsen
ILLEGALE: Våpen blir smuglet til Norge og havner i hendene på kriminelle.
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Fra Østerrike smugles våpen både til Frankrike i sør, til Belgia, Nederland og til Danmark. Fra Danmark smugles våpnene igjen til både Finland, Sverige og Norge. I 2014 estimerte EUs politikontor Europol at det var omkring en halv million våpen som var stjålet eller på avveie i EU.

- Våpen smugles ofte langs de samme rutene som narkotika. Våpensmugling er ofte en bigeskjeft for organiserte kriminelle grupper. Mer vanlig er det at det danner seg små enheter nettopp for å smugle våpen. Disse kjenner til kjøpere som forhåndsbestiller spesifikke typer og antall våpen. Våpnene smugles som regel i deler, som er lettere å gjemme, opplyste Predrag Petrovic.

Koordinerte anslag

I løpet av to hektiske sommeruker i år har koordinerte politiaksjoner under ledelse av EU-styrken Europol gjort store våpenbeslag langs smuglerrutene fra øst til vest.

18. juni iverksatte EU-politistyrken Europol, kroatisk og tysk politi den såkalte operasjon TELUM – der de på kort tid arresterte 19 mistenkte medlemmer av en mafiagruppe som skal ha smuglet store mengder våpen fra Kroatia til Tyskland, og videre til Belgia og Sveits.

Aksjonen resulterte i beslag av en rekke automatvåpen, pistoler og en rakettkaster - og konfiskering av flere hundre tusen kroner i euro, dollar og sveitserfranc. Da var det bare dager siden 600 franske politifolk aksjonerte mot omkring 100 adresser over hele Frankrike, og beslagla over 700 våpen – deriblant eksplosiver og rakettkastere – i den såkalte operasjon Armes 72. Samtidig kulminerte en toårig etterforskning i Slovenia i «Operasjon Kolumbi» - der 33 personer ble pågrepet for våpensmugling i Kroatia, Slovenia og Spania. Nettverket skal ha smuglet østeuropeiske våpen og ammunisjon til både Italia, Spania og Frankrike.

«Det mørke nettet»

En ny og viktig markedsplass for ulovlige våpen er det såkalte «mørke nettet», der nettleseren Tor brukes til å navigere krypterte og til en viss grad vanskelig tilgjengelige nettsteder.

- Vi har eksempler på at det gjøres forespørsel om ulovlig våpenkjøp på det mørke nettet, sier politiinspektør Kjell Eirik Mortensen.

- Samhandlingen kan starte fra den andre siden av kloden, men at selger etter hvert organiserer en overlevering i Norge via egne kriminelle nettverk. Dette er noe mer utfordrende for politiet da samhandlingen er kryptert, og det samme er betalingen (kryptovaluta) - som igjen krever spesiell kompetanse for å forfølge, sier politiinspektøren.

Den mest kjente butikken var «The Armory» - opprinnelig en avlegger av «Silk Road», den beryktede nettbutikken som solgte narkotika, anabole steroider, falske dokumenter og andre ulovlige artikler for millioner av dollar. Silkeveiens grunnlegger, Ross William Ulbricht (34), ble arrestert i 2013 og dømt til livstid i fengsel.

Flere butikker

The Armory er nå lagt ned, ifølge amerikanske medier - noe som er en gjennomgangsmelodi for flere ulovlige markedsplasser: De dukker opp, så forsvinner de igjen etter en stund.

«Apple Market» solgte våpen i tillegg til narkotika, falske dokumenter og falske ID-papirer. «Intelligence Black Market» er en fransk nettbutikk som har tilbudt narkotika, våpen, ulike forfalskningstjenester og hjelp til hackerangrep. Stadig dukker nye butikker opp.

UVANLIGE VÅPEN: Hyllene i kjelleren på Kripos er fylt opp av beslaglagte skytevåpen. Foto: Øistein Norum Monsen
UVANLIGE VÅPEN: Hyllene i kjelleren på Kripos er fylt opp av beslaglagte skytevåpen.
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Brukerne sitter på anonyme nettforum og utveksler erfaringer. Bransjenettstedet Gizmodo er et av flere medier som trekker paralleller mellom netthandler som Amazon og butikkene på det mørke nettet, på den måten at tillit er en viktig valuta begge steder: selgerne lever av brukertilbakemeldinger og rykte.

Tankesmia RAND Corporation, som har jobbet tett med det amerikanske forsvaret, har forsket på moderne våpenhandel og anser det mørke nettet som en viktig markedsplass for ulovlige våpen i 2018. USA er primærkilden for våpen som selges ulovlig på nettet, ifølge RAND. Deretter føler Øst-Europa. Kjøperne sitter imidlertid primært i Europa.

Pistoler er primærhandelsvaren, fulgt av geværer og automatvåpen. RAND trekker fram bølgen av aleneterrorister de siste åra som et eksempel på hvor stor påvirkning enkelthandler med ulovlige våpen kan ha på nasjonal sikkerhet.

Kilte seg
I Kripos-kjelleren er den svenske Husqvarna m/40 militærpistolen nå i Gøran Dyvesveens trygge forvaring.

I tillegg til Adnan Osman Sahardin var en 33-åring, også han fra Somalia, tiltalt for medvirkning til overlagt drap. Han ble frikjent fordi retten kom til at han ikke innså at handlingene hans ville føre til drapet i 2008.

Ifølge dommen, lurte en 33-årig medtiltalt tre somaliske bekjente ut til nedre Torshov i Oslo, under dekke av å invitere på nachspiel. I den daværende parken på Johan Sverdrups plass dukket plutselig Sahardin opp med ladd pistol og skjøt to av mennene.

Den ene mannen døde på stedet, mens den andre bare fikk lettere skader. Ifølge dommen, kilte våpenet seg, slik at Sahardin ikke fikk skutt mer, og han flyktet fra stedet. Åtte tomhylser ble funnet på åstedet.

Politiet gikk noen dager seinere ut med en etterlysning i media, men da var Sahardin forsvunnet. Han dukket ikke opp igjen før i 2016, da fingeravtrykk fra en straffesak i Tyskland matchet den internasjonale etterlysningen. Tilbake i Norge ble han umiddelbart varetektsfengslet, og har sittet fengslet siden.

ARSENAL: Pistolene i Kripos arkiv i kjelleren på hovedkvarteret i Oslo forteller mange grusomme historier. Foto: Øistein Norum Monsen
ARSENAL: Pistolene i Kripos arkiv i kjelleren på hovedkvarteret i Oslo forteller mange grusomme historier. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- Traumer etter krigsopplevelser

Foran hovedforhandlingen i desember i fjor fortalte forsvarer Tor Even Gjendem at Sahardin kom til Norge som enslig asylsøker, men forlot mottaket og endte på gata i Oslo, der han kom inn i et tungt rusmiljø, som samtlige av de involverte i skyteepisoden tilhørte, ifølge advokaten. I de åtte åra 35-åringen var på rømmen, skal han ha levd en omflakkende tilværelse i flere land.

- Han har måttet leve med det han har gjort, og har hatt det veldig, veldig tungt. Det har ikke vært noe liv, sa Gjendem til Dagbladet foran hovedforhandlingen i desember.

Dagbladet har søkt advokat Gjendem i forbindelse med denne artikkelen, uten hell.

Sahardin har forklart at drapet var en impulshandling som ble utløst av en foranliggende bagatellmessig konflikt mellom ham og avdøde. 35-åringen hevder imidlertid at konflikten opplevdes som mer alvorlig i hans hode, på grunn av forfølelsesvanvidd - i sin tur utløst av rusmisbruket og traumer etter krigsopplevelser i Somalia.

Retten tvilte ikke på at 35-åringen kan ha blåst opp konflikten på grunn av paranoia, men viste til at han gjemte seg og hadde pistolen klar da de andre dukket opp. Dette talte etter deres mening i retning av overlagt drap.

Retten fant det formildende at han tilsto, samt samtykket til varetektsfengsling. Men dommerne peker også på at han forsøkte å drepe ytterligere en person, i tillegg til at han ville ha fortsatt å skyte - hadde ikke Husqvarna m/40-pistolen låst seg.

Politiet har ikke kjennskap til hvordan Husqvarna-pistolen fra krigen dukket opp i to forskjellige skyteepisoder i Oslo, den ene med fatalt utfall, men Kripos' register viser at ulovlige våpen med dødelig kraft vandrer mellom kriminelle miljøer i Norge.