Jakten på sjørøverskatten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET GÅR IKKE upåaktet hen når et av verdens mest kjente og mest kontroversielle nettsteder selges. Finsk-norske Peter Sunde Kolmisoppi og de andre bak fildelingstjenesten the Pirate Bay, har fått mye grov kjeft fra fildelere og pirataktivister over hele verden etter at det ble kjent at de selger for 60 millioner svenske kroner til et svensk børsnotert selskap med det ikke spesielt tillitsvekkende navnet Global Gaming Factory X (GGF). For pengene får GGF en høyt profilert og omstridt merkevare, en beskjeden maskinpark og et voldsomt antall brukere som trolig ikke vil nøle lenge med å melde flytting dersom de ikke liker hva GGF-sjef Hans Padeya gjør med tjenesten.

SUNDE FORTELLER at han har grått en skvett og savner sympati for at han er sliten. Han mener det er på tide at andre tar over etter mange års kamp mot underholdningsindustriens advokater og andre vindmøller. Sunde forsikrer at tjenesten ikke vil forandre seg vesentlig og mener garantien ligger i at et Pirate Bay som ikke er basert på en fri, åpen fildelingsmodell raskt vil avgå ved døden.

Som garanti betraktet er nok ikke dette verdt all verden. For én ting ble klart allerede første gang Padeya, en hittil relativt ukjent leder for et selskap med lett frynsete rykte og angivelig usikker økonomi, presenterte sine visjoner: Ingen ting blir som før i piratbukta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PADEYAS PRESENTASJON kunne minne om et av de mange luftige innsalgene av nye selskapskonsepter, overtegnede aksjeemisjoner og fiendtlige oppkjøp man kunne høre under de mest feberhete dot com-dagene på siste halvdel av 1990-tallet. Det var ikke måte på hvor mange som skal tjene penger på den nye utgaven av the Pirate Bay. Selv fildelerne skal få betalt, når Padeya kobler sammen millioner av brukere med den angivelig revolusjonerende fildelingsteknologen selskapet har sikret seg gjennom kjøpet av teknologiselskapet Peerialism. En svensk bredbåndsoperatør svarte - trolig på vegne av flere - at Padeya er «ute og sykler».

I et intervju uttalte GGF-sjefen at den nye tjenesten skal være legal fra dag én, og at rettighetshaverne skal selv bestemme hvor mye brukerne må betale for å laste ned. Brukerne skal altså både betale og få betalt? Forvirringen er betydelig. På nettstedet Torrentfreak, som følger fildelingsmiljøene tett, slo en kommentator fast at den nye eieren kun later til å være interessert i tre ting: Varemerket, brukerne og muligheten til å tjene penger på dem.

TANKEN PÅ en lovlig fildelingstjeneste er besnærende. Men vil det være mulig å drive den på en måte som ivaretar delingskulturens krav til åpenhet og frihet, samtidig som den skaffer ordentlig betaling til rettighetshaverne, annonsører og eiere – endog en dublon eller to til dem som deler filene? Når noe låter for godt til være sant, er det som regel det.

Følg Jan Omdahl på Twitter: Twitter.com/janomdahl