Jakter i sentrum

Gordon Brown vil framstå som den store leder. Men mange av ideene stjeler han fra andre, skriver Ole Bjørner Loe Welde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går avsluttet Labour sin årskonferanse i badebyen Bournemouth. For første gang har Gordon Brown snakket til partiet som Storbritannias statsminister. Det var ventet at han skulle stake ut kursen for sin politikk. Og det var ventet at han skulle gå til angrep på de konservative. Men Gordon Brown gjorde ingen av delene.

Avisene er svært sprikende når de kommenterer Browns første tale til partiet. Tabloiden Daily Mirror, som tradisjonelt har støttet Labour, applauderer. Mens de større konservative avisene som The Times og Daily Mail rister på hodet. Først og fremst er det mangel på avklaring på sentrale spørsmål som kommentatorene etterlyser. Britisk og Storbritannia var de mest brukte ordene.

Hele 80 ganger snakket statsministeren om det britiske. Og han snakket om seg selv som det eneste alternativet for nasjonen. Han sa han var stolt over å være britisk. Og at han alltid skal stå opp for velgerne. Samtidig avspiste han sentrale spørsmål som Irak-krigen og striden rundt den neste EU-traktaten med noen få setninger. I et land som ser på innvandring som et samfunnsproblem, kunne noen ord om framtidig holdning til EU vært på sin plass. Problemet er at Brown i sin kampanje for å bli Labour-leder langt på vei lovte en folkeavstemning. Nå, når han er i posisjon, vil det forstyrre. Krigen i Irak forstyrrer allerede. Og bildene av døde soldater i nyhetssendingene plager sikkert både nasjonen og statsministeren. Men det ble kun nevnt med noen linjer.

Gordon Brown har hatt mange rådgivere rundt seg når han har skrevet denne talen. En av dem er amerikanske Bob Shrum, som tidligere har jobbet for Al Gore. Dette finner man mange spor av. Standardfraser som «kanskje er jeg for seriøs» og «jeg vil jobbe for dere hver dag» er tidligere brukt av både Bill Clinton og nevnte Gore, skriver The Times. Også innledningen, med en liten personlig historie om sin mor eller far, er blitt en vanlig oppskrift når politikere holder taler. Mer oppsiktsvekkende var det kanskje at han ikke nevnte de konservative og deres leder David Cameron med et eneste ord. Men han beveget seg langt inn på de konservatives jaktmarkeder. Gordon Brown snakket om barna, om de tradisjonelle familieverdiene og om hvordan man skal stoppe voldelige ungdomsgjenger. Og han skryter av Margaret Thatcher. Ved å nærme seg de konservatives kjerneområder uten å nevne partiet eller deres leder med navn tydeliggjør Gordon Brown at han ønsker å være det eneste alternativet.

Gordon Browns tale støter få. Og den ble framført med engasjement. Han er en god og stødig taler. Og han har som de fleste kronprinser gjennomgått en forandring siden han ble statsminister. En av gratisavisene illustrerte dette med et før og nå-bilde. En sliten finansminister med krøllete dress og bustete hår, satt opp mot den nye statsministeren med strøken dress, sideskill og stilig slips. Samtidig er han nøktern. Og det er kanskje klokt å styre unna problemområder hvor han ikke tør love for mye. Tony Blair er en stor taler. Men mot slutten av hans periode som statsminister økte presset. Hvor ble det av lovnadene. Dette har nok Gordon Brown lært av. Han snakket knapt om sin forgjenger i talen. Først etter 45 minutter presenterte han Tony Blair. Da som Labours tidligere leder og nå fredsmekler i Midtøsten. Det er veldig få som savner den tidligere statsministeren. Og fram til han og kona kommer med sine biografier neste år, har ikke ekteparet Blair noen stor rolle i politikken. Det er imidlertid ventet at begges beretninger fra 10. Downing street kan være av en slik karakter at det haster for Brown med å lyse ut til nyvalg.

Valgtidspunktet er det store spørsmålet for Gordon Brown. Det ble heller ikke nevnt i talen. Denne helga starter de konservative sitt landsmøte. Og der er stemningen langt mer trykket enn den var i Bournemouth. Labour har et solid overtak på alle meningsmålinger, med en margin på mellom fire og åtte prosent. Krefter i partiet, med fremtredende parlamentsledere i spissen, mener at Gordon Brown bør utnytte situasjonen og ta et raskt høstvalg. Det vil i så fall finne sted den siste uka i oktober eller en av de første ukene i november. Selvsagt er det argumenter både for og imot. Men Gordon Browns opptreden på landsmøtet er at han ønsker å bygge opp sin posisjon sakte, men sikkert. Foreløpig har han både store aviser og eget parti i ryggen. Men det skifter fort. Og det er nok dette statsministeren er smertelig klar over. Hans forgjenger ble i sin periode beskrevet som både den mest og minst populære statsministeren. Og Gordon Brown satt hele veien ved siden av og fulgte med. Gordon Brown har plukket opp mange ideer på veien. Og nå skal han sette de sammen til sin politikk. Foreløpig er han mest interessert i å ikke støte noen fra seg.