Jakter på kugalskap

SARPSBORG: Et flådd kuhode ligger på en blank benk. Tilsynsveterinær Ari Eek har gravd den vesle spaden inn mellom ryggmargen og hjernehinna. Han prøver ut en testmetode som i løpet av fem timer skal kunne fastslå om et slaktet dyr er smitteførende. I dag tar det tre uker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er i gang med treningen, smiler tilsynsveterinær Ari Eek i Næringsmiddeltilsynet i Borg, og presser en liten, grønn plastspade inn i kuhodet. Han skal ha løs den forlengede margen, som finnes i overgangen mellom hjernen og ryggmargen, og brukes i de nye testene.

- Vi har fått beskjed om å holde oss klare. Det nye systemet er allerede under utprøvning, og kan bli innført på kort varsel.

Ari Eek har tatt oss med inn i det han kaller «arresten» i Fellesslakteriet i Sarpsborg. Inn hit bringer kjøttkontrollen dyreskrotter som må sjekkes nærmere før de tilbys deg som mat. Noen storfe- og svinekadavre henger langs veggen. Det er kaldt.

- Den nye metoden vil kunne friskmelde kjøttet fra ei ku i løpet av fem timer. Får man derimot indikasjoner på at dyret kan ha kugalskap, må kjøttet fryses ned i påvente av grundigere undersøkelser av hjernen. Disse vil fortsatt ta tre uker, forteller Ari Eek.

Myndighetene forventer en del såkalt «falske positive» testresultater med den nye metoden. Noe som nok vil skake opp befolkningen.

- Vi har likevel valgt å ha full åpenhet om dette, forsikrer direktør Eivind Liven i Statens dyrehelsetilsyn.

Medulla oblongata

Et flådd kuhode ligger på en blank benk. Tilsynsveterinær Eek har gravd den vesle spaden inn mellom ryggmargen og hjernehinna. Den vris litt fram og tilbake, før Ari trekker spaden forsiktig ut.

Voilà: Medulla oblongata - den forlengede margen.

Ari dytter massen inn i et reagensrør, som så puttes i en spesialeske med kjøleelementer og sendes Veterinærinstituttet i Oslo. I et lukket laboratorium starter jakten på prioner, som kan lede til kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeldt-Jakobs' syndrom. Enkelt forklart blir hjernebitene tilsatt et enzym som bryter ned hjernemassen - men ikke prioner. Den kompliserte analysen er utviklet i Frankrike, og også tatt i bruk i Sverige.

- Før måtte vi sende hele hjernen til Oslo hvis et dyr skulle sjekkes for kugalskap, forteller fabrikksjef Lisbeth Svendsen i Fellesslakteriet.

Tre av 12000 testet

Men de helt store portokostnadene medførte dette ikke. Av over 12000 storfe som ble slaktet i Sarpsborg i fjor, ble bare tre dyr sjekket. Alle var importerte. Ikke en eneste stikkprøve ble tatt på norske dyr. Det gjøres ikke med mindre de viser klare sykdomstegn.

- Betenkelig?

- Jeg følger de instruksene vi får, uansett hva jeg selv måtte mene. Men logikken er jo grei: Tester du mer, så finner du mer. Tester du ikke, så finner du heller ikke noe, svarer Eek.

Myndighetene har alt bestemt at nødslakt heretter skal sjekkes. Bare det betyr 350 nye kugalskaptester i Sarpsborg. I løpet av året kan det komme pålegg om å teste alt storfeslakt.

Først da får vi svar på om Norge er kugalskapfri sone.

<B>NY TEST:</B> Tilsynsveterinær Ari Eek pirker en hjernebit ut av kuhodet. Han dytter massen inn i et reagensrør, som så puttes i en spesialeske med kjøleelementer og sendes til veterinærinstituttet i Oslo.
<B>DESTRUERES:</B>Kuas hode destrueres av frykt for kugalskap.