Jakter skjelletter på øde øy

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Mange spør oss om hvorfor vi igjen skal lete etter Amelia Earhart. Svaret er rett og slett at vi vil løse en altfor gammel gåte, forteller ekspedisjonsleder og flykrasj-etterforsker Ric Gillespie til AP.

Amerikaneren har jaktet på Earharts levninger gjennom snart tre tiår. I skrivende stund er han og et mannskap på 15 på vei til en bortgjemt øy i Stillehavet for å lete etter skjelettet av pioneren.

I år feirer flyentusiaster 75-årsdagen for Amelia Earharts berømte soloflytur over Atlanterhavet. Samtidig minnes gamle og unge over hele verden at det er 70 lange år siden den unge og vakre kvinnen forsvant sør for Hawaii. Verken hun, navigatøren eller flyet dukket noensinne opp igjen.

FORFATTER GILLESPIE og kumpaner tror Earhart og hennes navigator Fred Noonan krasjet i et rev på utsiden av stillehavsøyen Nikumaroro. De to skal så ha blitt skyldt i land og levd der i flere måneder som Robinson Crusoue og Fredag, mens den amerikanske marinen, kystvakten og verdens etter hvert stanset søkene og avskrev dem i den våte grav.

Selv om teoriene mottas med en voksen dose skepsis, har entusiastene i The International Group for Historic Aircraft Recovery (TIGHAR) mottatt to millioner kroner fra velvillige givere som ønsker å se mysteriet oppklart.

Gillespies teori er ikke den eneste som avviker fra den offisielle versjonen, som sier at flyet gikk tom for bensin og forsvant i det store, svarte havdypet. Lenge var det en bredt utbredt oppfatning at de to var blitt tatt til fange og henrettet som amerikanske spioner av japanere, som lusket rundt i farvannene nær destinasjonen Howard Island.

Et annet rykte sier at hun ble tatt til fange av japanerne og tvunget til å bedrive propaganda for landet under dekknavnet Tokyo Rose. Selvfølgelig finnes det også de som mener hun aldri mistet livet, og så sent som I november I fjor hevdet National Geographic Channel at Earhart overlevde sin jordomflyving, flyttet til New Jersey, giftet seg og ble Irene Craigmile Bolam

PÅ TROSS AV sine 19 ekspedisjoner, har Ric Gillespie selv ikke funnet noe i nærheten av hva han leter etter. Det betyr imidlertid ikke at det mangler bevis som holder vann, hevder entusiasten.

I juli 1937, rundt tiden da en sølvgrå Lockheed Electra forsvant fra peilestasjonene for godt, plukket 15 år gamle Betty Klenck opp en desperat beskjed på kortbølgeradioen sin. Den snarrådige ungjenta noterte ned det hun hørte: «Send us help. Amelia take it. Hear it. Help, help. I need air.» I dag har Betty feiret sin 85. fødselsdag, og hun er sikker på at det var stemmen til Amelia Earhart hun hørte den gang.

I 1940 fant en britisk tilsynsmann beinrester på en leirplass på øya. Bena ble først antatt å tilhøre en manna av blandet rase, og forsvant på Fiji i løpet av andre verdenskrig. Doktorens notater dukket imidlertid opp igjen i London i 1998. To amerikanske rettsmedisinere gikk gjennom analysen igjen, og mente hardnakket at beina tilhørte en kaukasisk kvinne på Earharts høyde og alder.

I tillegg er det funnet en splint pleksiglass med den same tykkelsen som flyvinduet.

– Jeg skjønner det er noe som mangler før vi kan konkludere sikkert, men jeg er overbevist om at den rykende pistolen finnes der ute, er Gillespies svar til de som mener bevisene strengt tatt er indisier.

FORTSATT STÅR amerikanerinnen Amelia Earhart som en av verdens viktigste pionerer innen både luftfart og kvinnekamp. Førstedame og menneskerettighetsforkjemper Eleanor Roosevelt var svært imponert over den unge kvinnen, og gjorde henne til en medsammensvoren i kampen for kvinners rettigheter i mellomkrigsamerika.

Spesielt ble hennes tanker om ekteskapet sett på som vel liberale for mange. Hun trodde på likeverd for begge som skaffet brød på bordet, og var blant de første kvinner i offentligheten som insisterte på å beholde sitt eget navn.

Hun figurerte stadig på forsiden av aviser og magasiner, og hennes tre bøker ble raskt bestselgere.

AMELIA EARHART BLE imidlertid verdensberømt da hun som første kvinne tok seg alene fra det amerikanske kontinentet til Europa i et Lockheed Vega-fly i 1932. Det var andre gang i historien at et menneske fløy alene over Atlanterhavet.

Soloturen mellom kontinentene skjedde fem år etter Charles Lindebergs berømte tur, og tok 14 timer og 56 minutter. Rekordturen endte midt i en beitemark i Nord-Irland, og historien sier at hun ble møtt av en irsk bonde som noe forfjamset spurte den 34 år gamle kvinnen om hun hadde reist langt. «Fra Amerika», svarte hun med selvfølgelighet. Landingsplassen er nå omgjort til Amelia Earhart Centre.

HISTORIEN OM VÅGESTYKKET fikk raskt vinger og ble fortalt og diskutert i hele den vestlige verden. Avisene var fulle av bilder av den unge kvinnen. For bedriften ble hun tildelt «Distinguished Flying Cross» av den amerikanske kongressen, «The Cross of Knight of the Legion of Honor» av den britiske regjering og mottok National Geographic Societys gullmedalje fra selveste president Herbert Hoover.

Fransk presse måtte også innrømme at bragden var imponerende, selv om et av landets største aviser utstyrte sin artikkel med følgende hovedspørsmål: «But can she bake a cake?»

Amelia svarte avisen med å si at hun tok imot prisene på vegne av alle kakebakere, og andre kvinner som brukte tiden sin på minst like viktige bedrifter som å føre et fly.

SELV OM rekordturen skrev henne inn i luftfartshistorien, er det en annen og langt mer dramatisk tur som har løftet henne opp i verdenshistorien.

Turen 39 åringen la ut på fra Oakland i California skulle bli hennes siste. På den skjebnesvangre dagen 2. juli, forlot Aerhart og navigatør Noonan Lae i New Guinea, og skulle etter planen lande på knøttlille Howland Island, 4100 kilometer øst senere på dagen. Dit kom de aldri.

AMELIA EARHART ble ikke erklært død før tidlig 1939. Hun har likevel levd videre, ikke bare blant historikere, men som en stadig tilbakevendende referanse i den amerikanske og europeiske populærkulturen. Følsomme Joni Mitchell og komiserien Friends, melankolikeren Tom McRae og den himmelstormende Star Trek-serien, alle har de inneholdt referanser til den berømte forsvinningen og kvinnen som sjarmerte og imponerte verden i mellomkrigsårene.