James Ellroy - nattas flanør

«Los Angeles konfidensielt» utgjør del tre i James Ellroys neonoirkvartett om Los Angeles - hvorav Aschehoug tidligere har utgitt jomfrudelen «Mordet på Betty Short». Ellroy sjonglerer mer enn ti parallelle historier, befolket av over 80 mer eller mindre lyssky individer, som har seg på alle utenkelige måter over en periode på åtte år og som skaper en voldsom resonans i romanen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Midt i malstrømmen av korrupsjon, utpressing, smusslanging, massedrap og generell sleaze navigerer tre politimenn mot maktens tinder: leiepurken og kvinnenedleggeren Jack Vincennes, Store V, som sper på inntekten ved å tipse smussutgiveren Sid Hudgens om forestående arrestasjoner av kjendiser; Ed Exley, den skruppelløse, men feige tysteren som lever i skyggen av sin berømte far og Bud White, den tøffeste av alle tøffe snuter i LA, oppvokst med en far som slo i hjel mor; patologisk hater av konemishandlere som drevet av hevnbegjær ofte lar nevene ta seg av snakkingen.

Og bak i kulissene trekker den korrupte politikapteinen Dudley Smith i sine dødbringende tråder.

Sammenheng

De tre politimennene jobber sammen om å oppklare en felles sak mens de samtidig forfølger egne saker som tilsynelatende ikke har noen sammenheng med hverandre - men bare tilsynelatende, for i Ellroys paranoide verden har alt en sammenheng.

Hovedpersonene påvirker hverandre på godt og fortrinnsvis vondt gjennom hele romanen, og historien fortelles vekselvis fra de tre politimennenes respektive vinkel. Ellroy bryter opp informasjonen i småbiter og plasserer opplysninger som er av avgjørende betydning for en etterforsker i hendene på en annen som de er uten betydning for. Slik blir det opp til leseren å forsøke å pusle sammen en helhet, eller flere.

Ellroys store noirprosjekt er å skrive Amerikas etterkrigshistorie slik den er blitt formet av onde, hvite menn. Kvartetten er historien om Los Angeles gjennom 23 år, en blodig pulpskildring av Sin City inkarnert, ført i pennen av en nattas flanør som henter inspirasjon fra raseri og psykoser; groteske dramaer oppført med mørkets landskap som klangbunn. Eller for å låne fritt fra Walter Benjamin: «Det finnes intet dokument over sivilisasjonen som ikke samtidig er et dokument over barbariet.»

Barbari?

Ellroy beskriver ekstremt voldsomme forbrytelser hvor sex oftest er en viktig ingrediens. Hans menn er ambisiøse og overbevist om at ethvert mål helliger ethvert middel. Menn som tvinger sin autoritet på andre menn fordi den er den eneste formen for orden de kan få på sitt eget kaos. Samtidig er de villige til å gjøre hva som helst for kjærligheten, ikke fordi de er edle, men fordi de ikke kan hjelpe for det, de er i sannhet tåper.

Ellroys Los Angeles-romaner er antitesen til Raymond Chandlers «...down these mean streets a man must go who himself is not mean...» og den noble skolen som fulgte. Her eksisterer ingen æreskodeks. Ellroys menn er menn uten selvmedlidenhet, her finnes ingen antihelter som lever på siden og ser all ondskap og urettferdighet og som ikke kan leve med seg selv om de ikke prøver å rette opp det gale. Ellroys menn spiser den suppa både de selv og andre har kokt, og enhver intrige, enhver trussel har rot i voldelige handlinger.

RAT-TAT-TATT-språk

Ellroy bryter opp romanen med avisartikler, evalueringer gjort av en psykiater og politirapporter. Disse dokumentene bryter markant med Ellroys egen stil; hans autensitetsskapende detaljer, voldsomme verboverfall og barberte RAT-TAT-TATT-språk, samtidig som de passer perfekt, og sammen gir det boka en oppskrudd nervøs rytme som gjør den nesten umulig å lese på en behersket måte.

Herman Willis har på eksemplarisk vis ivaretatt Ellroys særpreg og sørget for at «Los Angeles konfidensielt» ikke har blitt det spor mindre ubehagelig å lese enn «L.A. Confidential». Og Aschehoug kan med rette være stolte over å gi ut en av vårt århundres viktigste krimforfattere.