REDDET LIV: Da James Harrison var 14 år måtte han fjerne en lunge, og han ble gitt 13 liter donorblod. Legene tror det kan være årsaken til det unike antistoffet blodet hans har utviklet, og som kan har reddet svært mange liv. Foto: Røde Kors Australia
REDDET LIV: Da James Harrison var 14 år måtte han fjerne en lunge, og han ble gitt 13 liter donorblod. Legene tror det kan være årsaken til det unike antistoffet blodet hans har utviklet, og som kan har reddet svært mange liv. Foto: Røde Kors AustraliaVis mer

James har donert blod i over 60 år: - Han har reddet livet til 2,2 millioner babyer

«Mannen med gullarmen» hadde svaret på mystisk sykdom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Å gi blod er en gjerning som for mange er betydningsfull. Ditt blod kan ha bidratt til å redde et annet menneskes liv.

For James Harrison (78) har imidlertid blodgivning blitt et helt og fullt livsoppdrag som har bidratt til å redde livet til 2,2 millioner babyer, skriver Røde Kors i Australias blodgivertjeneste.

Øystein Flesland er seksjonsleder i Kunnskapssenteret, som er nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han synes historien om James er morsom og interessant. Historien går omtrent sånn:

60 års tjeneste Harrison har vært lojal mot blodgiversaken i 60 år. Da mannen fra Umina Beach rett utenfor Sidney i delstaten New South Wales var 14 år gikk han gjennom en operasjon der legene måtte fjerne den ene lungen hans.

Året var 1951, og etter operasjonen fikk han høre fra sin far at han hadde mottatt 13 liter blod. Livet hans var blitt reddet av ukjente mennesker, og han bestemte seg der og da for at han selv skulle bli donor da han ble gammel nok.

Fram til rundt 1967 døde tusenvis av spedbarn hvert år og legene ante ikke hvorfor, forklarer Jemma Falkenmire i Røde Kors Australia til den australske kanalen.

Årsaken skulle seinere vise seg å være Rhesussykdom, som kan inntreffe hos fosteret når den gravide er Rh-negativ mens fosteret er Rh-positiv (arvet fra faren). Dersom fosterets blodlegemer kommer over til mor, vil moren reagere med å produsere antistoffer som igjen kan være dødelig for fosteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Legene i Australia fant imidlertid ut at Harrisons blod kunne redde livet til disse fosterne. Et svært uvanlig antistoff i Harrisons blod gjorde at leger kunne utvikle stoffet Anti-D, som forhindrer kvinner fra å produsere rhesusantistoffer.

SPESIALIST:  Øystein Flesland er spesialist i immunologi og  transfusjonsmedisin, i tillegg til å være seksjonsleder på Kunnskapssenteret. Bildet er fra 2008. 
Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
SPESIALIST: Øystein Flesland er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin, i tillegg til å være seksjonsleder på Kunnskapssenteret. Bildet er fra 2008. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

Australia var ifølge Røde Kors et av de første landene som fant en donor med dette antistoffet, så behandlingen var relativt revolusjonerende. Også i Norge begynte man å forebygge Rhesussykdom på 60-tallet ved bruk av stoffet.

«Mannen med gullarmen» Han blir kalt mannen med gullarmen, og har en livsforsikring på én million australske dollar, omkring seks millioner kroner.

Australske Røde Kors anslår at rundt 17 prosent av australske kvinner er i faresonen. I Norge er det tilsvarende tallet 15 prosent, ifølge Store Medisinske leksikon.

I snitt er det 60 000 fødsler hvert år, altså er det rundt 9000 som tilføres disse antistoffene hvert år i Norge.

James Harrison har donert blod over tusen ganger, og bidratt til produksjonen av hver eneste av behandlingene som har blitt produsert i Australia. Ifølge Røde Kors er han en av rundt 50 personer i Australia som har antistoffene i blodet.

Legene er ifølge CNN ikke helt sikre på hvorfor antistoffet i Harrisons blod er så sterkt, men tror det kan ha en sammenheng med den store mengden blod han ble gitt som 14-åring.

Få gir mer enn hundre ganger Øystein Flesand påpeker at det foregår litt annerledes i Norge.

- Det er sikkert riktig at han har gitt blod tusen ganger. Da har han nok ikke gitt fullblod, men plasma, som man kan gi oftere. I Norge tapper vi fullblod, så på det meste har vi folk som har gitt hundre, kanskje to hundre ganger. Dessuten kan man mange steder ikke gi blod når man er over 70, men det varierer fra sted til sted.

Fordi vi har så få med Anti-D i blodet, får ikke de være blodgivere. I stedet importerer vi det fra USA.

- Det er rart at man ikke har klart å lage Anti-D kunstig i store nok mengder og med god nok kvalitet, for man klarer å lage andre antistoffer i våre dager. Derfor er vi foreløpig avhengige av blodgivere som ham. Han er nok spesiell på den måten at han lager sterkt og godt antistoff, sier Flesland.