Jannicke inn for landing

MJØSHEIM (Dagbladet): Gry Jannicke Jarlum har ikke lenger kontakt med utenomjordiske vesener. Det har hun ikke hatt på et halvt år. Det ble rett og slett for heftig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sommernatta er skarp og klar. I den overvokste hagen skimter vi lyst, flagrende hår - og mørke øyne. Her bor hun. 80-tallets norske rockedronning. 90-tallets forlengede arm for utenomjordiske vesener. I skogen, like ved Mjøsas bredder. Langt fra folk. I et hus med hyttestemning. Sammen med to hunder, en collie og en mynde, samt to kastrerte hannkatter og en gravid hunnkatt.

- Men det er ikke særlig praktisk å bo her på vinter'n, synes Gry Jannicke.

Sporty

- Du må være litt sporty da.

- Er du sporty?

- I perioder. Jeg får et kick noen måneder i året. Da bruker jeg den tingen der, sier hun og peker på romskipet bak meg og fotograf Bones - treningsapparatet Multi gym station Super circuit master 19 300. Den tar halve stua.

- Skal dere ha kaffe?

- Ja, gjerne! Var ikke sikker på at du drakk sånt?

- Nei, jeg gjør ikke det heller, svarer hun. Men kaffe blir det. God pulverkaffe.

Bones velter seg opp i den fine teknikerstolen i sort skinn. Den hun ikke fikk plass til i sitt eget hjemmestudio. Han kikker ut døra.

- Du skulle ha tatt den rogna! utbryter Bones.

- Hva er rogn?

- Det er det treet som står i veien for Mjøsa. Den skal vi ta før vi drar!

- Okay, men hvilket tegn er dere født i?

- Tvillingene, svarer Bones.

- Jeg er født i Vekten. Og du i Væren, sier jeg.

- Hvordan vet du det?

- Jeg ser det på deg.

- Nei, mener du alvor?

Hun setter et skarpt, men samtidig uforklarlig mildt blikk på meg. Og gjentar: - Mener du alvor?

- Nei, jeg har lest det, innrømmer jeg. Har ikke lyst til å dra spøken lenger. Hun ler. Da gjør jeg og Bones det også.

Sang som Jackson

- Men jeg føler meg ikke gammel, forsikrer hun. Dette fra kvinnen som en gang uttalte at hun ikke vil bli eldre enn 30 år. Det var den gangen hun hadde sort lær med nagler på, og var svært så svart rundt øynene. Det var da hun sang «Du, svake menneske. Hvorfor er du så svak? Hvorfor er du så svak?»

Det er mange år siden nå.

- Jeg tror ikke jeg forsatt svever på «Svake mennesker»-bølgen. Men jeg er stolt over å ha skapt en slik klassiker. Den lever jo fortsatt, men samtidig er den et hinder for meg som artist i Norge. De vil ha «Svake mennesker» fortsatt, men jeg kan ikke synge den nå. Jeg røyker tross alt 20 om dagen.

- Røyker du så mye?

- Ja, men jeg sluttet å røyke i ett år her. Da fikk jeg en så lys stemme at jeg måtte begynne igjen. Forresten så kan jeg ikke tekstene lenger heller.

- Medlem av korttidsminneforeningen du også?

- Tror det, ja. Jeg har vanskeligheter med å huske tekstene.

- Kanskje du skulle ha snudd døgnrytmen?

- Hodet mitt fungerer så godt om natta. Jeg legger meg sånn ved seks-sju-åttetida om morgenen. Jeg har lært meg til å ha mindre søvn. Blir sløv av for mye søvn. Seks timer holder.

Fikk nærkontakt

- Hadde du for mye eller for lite søvn da du så ufo for første gang?

- Nei, søvn hadde jeg sånn passe av, tror jeg...

Det var her på Mjøsheim hun så en ufo og møtte to utenomjordiske vesener for første gang. Hun og en venninne. Det var ved halv ti-tida den 2. mars i 1992.

- Jeg var livredd. Jeg fikk øyekontakt med den ene. Jeg så de svarte pupillene i de svarte øynene til den ene. Det var noe sarkastisk over blikket hans. Han hadde liten nese og munn.

Det blafrer i det ene talglyset på bordet. Det er x-files-stemning i Mjøsheim.

- Jeg følte etter hvert at noen fikk kontroll over meg, forteller hun. Seinere på kvelden våknet hun av et jordskjelv.

- Men det var et skjelv i min kropp. Alt i kroppen gikk inn i hverandre. Nerveanfall, tenkte jeg...

- Var du rusa?

- Nei, jeg hadde vært avholds i over ett år...

- Ahh! Der har vi årsaken...

- ...og jeg har aldri rørt dop. Vi så inn i en annen dimensjon. Siden møtte jeg disse vesenene oftere. Jeg fikk 3. gradskontakt...

Du er jeg

- Seinere fikk jeg iskalde energier utenfra, og jeg fikk automatskrift. Hånda mi skrev i den farten...

- Jeg skulle på Spellemannprisen den kvelden da jeg fikk automatskrift igjen. Det var kvelden jeg fikk kontakt med de høye sjelene. Det var steinvilt. En natt seinere drømte jeg om at jeg skulle skrive en bok som skulle hete «Du er jeg», sier hun og stirrer inn i Bones' snille øyne.

- Forstår du at alt dette høres en smule vilt ut for oss som ikke har opplevd noe liknende?

- Helt klart! Det er svært heftige saker jeg har vært borti. Ingen i Norge har vært i noe så heftig, tror jeg. Jeg ville nok heller ikke ha trodd på dette hvis jeg ikke hadde opplevd det.

- Hvorfor er du utvalgt?

- Fordi jeg er sterk nok til å takle det fysisk og psykisk.

Plate først

- Du er ikke bare ute etter å sjokkere, da?

- Nei, da ville jeg funnet på noe annet.

- Hvordan går det med oss jordboere, forresten?

- De mener det går til helvete. Vi ødelegger jorden. Vi ødelegger oss selv, sier hun - og tar et nytt drag av røyken.

- Har du kontakt med disse utenomjordiske vesenene nå?

- Jeg har tatt en «break» nå. Det ble så heftig. Jeg hadde jo ikke noen jordiske behov lenger. Hadde ikke menneskelige følelser...

- Når hadde du sist kontakt?

- For ett halvt år siden.

- Når opprettes den igjen?

- Det er vanskelig å si. Jeg tør ikke si det. Først skal jeg få ut en ny plate.

Det er tidlig morgen nå. Også på Mjøsheim.

- Skal vi ta treet?

- Ja, vær så god.

Ved tretida går vi løs. Med den sløveste øksa og den rustneste saga som finnes i Mjøs-distriktet. Rogna, som seinere viser seg å være fire trær av typen hegg, blir omsider felt. Dermed ser Gry Jannicke Jarlum mer. Også Mjøsa. Fra stua.

SVEVER: Gry Janncike Jarlum (35) ... har tatt en pause med de utenomjordiske vesene ...