ISKALD START: Det kan bli veldig kaldt i januar og februar, sier meteorolog Martin Lindberg. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
ISKALD START: Det kan bli veldig kaldt i januar og februar, sier meteorolog Martin Lindberg. Foto: Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Dansk meteorolog:

- Januar og februar kan bli mye kaldere enn normalt

En rekke faktorer peker mot at andre halvdel av vinteren kan bli kaldere enn normalt.

Den danske langtidsmeteorologen Martin Lindberg ved Danmarks Meteorologiske Institut DMI har fått prognosen for hvordan vinteren vil arte seg værmessig de neste tre månedene.

- Etter en delvis kald begynnelse av desember, vil det bli noe mildere inn mot årsskiftet. Men så er det en rekke faktorer som peker mot at andre halvdel av vinteren kan bli kaldere enn normalt, sier Lindberg til Dagbladet.

DMI har akkurat dannet seg et bilde av hvordan den skandinaviske vinteren vil arte seg. Etter en varm sommer over det sørlige Skandinavia tror de at vinteren vil bli tilsvarende kaldere enn normalt.

- Det kan bli veldig kaldt i januar og februar. Høytrykkene er mange, og dette vil føre til lave temperaturer, sier han til Dagbladet.

Høytrykkene om vinteren har stikk motsatt virkning av høytrykkene som gir varme sommertemperaturer.

Hvor mye kaldere det blir avhenger i stor grad av polarvirvelen som ligger over Arktis i 25 til 30 kilometers høyde. Virvelen ligger som oftest stille og holder på den kalde luften, men hvis den skades eller ødelegges, vil den frigi kaldere luft over en lengre periode.

- Så lenge virvelen er intakt så fortsetter det relativt milde været. Om den deformeres blir det periodevis kaldere og skulle den bli ødelagt, altså splittes opp, så kan vi få en langvarig kulde som kan vare i flere måneder, sier han.

Tør ikke love hvit jul

Vanligvis inntreffer dette fenomenet hvert tiende år, men nå ser de tegn til at det skjer oftere.

- Det er ikke like mye kald luft over Nordpolen som det var for 30 - 40 år siden, og dermed er ikke de normale vintrene like kalde lengre. Men på grunn av denne oppvarmingen kan vi i framtida få stadig hyppigere skader i polarvirvelen.

- Det vi ser nå er en liten skade i virvelen, og dette vil føre til at det blir ganske kaldt i slutten av november. Desember får en kald begynnelse, men jeg vet ikke om jeg tør å love en hvit jul. Det er litt for tidlig å si hvor lenge høytrykkene vil vedvare, sier Lindberg til Dagbladet.

- Januar blir er litt tørrere måned enn normalt, men med ganske normale temperaturer. Februar ser ut til å bli ganske mye kaldere og tørrere enn normalt. Dette avhenger som sagt av hva som skjer i stratosfæren og da særlig om polarvirvelen splittes opp. Da kan det bli kaldt lenge, sier langtidsmeteorologen til Dagbladet.

Sesongvarsling

- Sesongvarsling er et vitenskapelig meget interessant tema. Det er ingen tvil om samfunnsnytten, og det er naturlig nok meget vanskelig, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

Klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: Meteorologisk institutt
Klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: Meteorologisk institutt Vis mer

Ifølge Hygen, har sesongvarslingen vist seg å være ganske bra på å fange inn de store vær- og klimafenomenene i Stillehavet omtalt som El Niño og La Niña. Disse påvirker landene rundt Stillehavet sterkt, og har ringvirkninger godt utenom Stillehavet, spesielt i tropene.

- Når det gjelder Norge er det liten til ingen kobling mellom det som skjer i Stillehavet og det som skjer i været hos oss, eller i hvert fall ikke noen klare koblinger som vi har funnet ennå. Dessverre er det slik at så vidt meg bekjent er det ingen som har klart å komme opp med gode varsler for våre områder ennå, det vil si varsler som har mer presis informasjon enn å benytte klimainformasjon fra de seineste 10-30 åra, sier han.

Hygen oppsummerer året som har gått: I slutten av april var den gjennomgående tonen i sesongvarslingen at vi gikk mot en kjølig vår og sommer, mens i juni var det mer blandet varsling for resten av sommeren.

- Jeg ville vært meget forsiktig med å videreformidle sesongvarsler da de, som jeg nevnte over, ikke ennå har vist seg vitenskapelig robuste på våre områder, oppsummerer Hygen.