GIR ETTER: Ukrainas president, Viktor Janukovitsj (andre fra venstre) møtte de tre opposisjonslederne Vitalij Klitsjko, Arsenij Jatsenjuk og Oleh Tjahnibok mandag. REUTERS / Scanpix / Andrei Mosienko / Presidentens pressekontor
GIR ETTER: Ukrainas president, Viktor Janukovitsj (andre fra venstre) møtte de tre opposisjonslederne Vitalij Klitsjko, Arsenij Jatsenjuk og Oleh Tjahnibok mandag. REUTERS / Scanpix / Andrei Mosienko / Presidentens pressekontorVis mer

Janukovitsj går med på å skrote omstridte lover

Ukrainas president, Viktor Janukovitsj, skal ha blitt enig med opposisjonen om å skrote noen av de omstridte anti-demonstrasjonslovene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 «Det er fattet en politisk beslutning om å oppheve lovene fra 16. januar, som har forårsaket så mye diskusjon», kunngjøres det på presidentens nettside.

Beslutningen kommer etter at Janukovitsj mandag møtte tre av de fremste opposisjonslederne Vitalij Klitsjko, Arsenij Jatsenjuk og Oleh Tjahnibok.

De tre understreket at de er villige til å forhandle fram en løsning på krisa i landet, men advarte samtidig om at demonstrantenes tålmodighet med regimet er tynnslitt og at det derfor ikke skal store gnisten til før uroen blusser opp ytterligere.

Krever barrikadene fjernet Janukovitsj opplyste sent mandag på sin nettside at det også kan bli aktuelt å løslate fengslede aktivister, men bare dersom opposisjonen fjerner barrikadene som er reist i gatene i flere byer de siste dagene.

Den hardt pressede ukrainske presidenten har tidligere tilbudt opposisjonen postene som statsminister og visestatsminister, men dette forslaget ble avvist.

EU er svært bekymret for utviklingen i landet, og tirsdag reiser EUs utenrikssjef Catherine Ashton tilbake til Ukraina for å ha nye møter med både myndighetene og opposisjonen.

- Ikke enkelt Førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo understreker at frontene gradvis har hardnet til på begge sider. Han peker på at presidenten hittil ikke har fulgt de rådene han har fått, blant annet fra Ukrainas tre tidligere presidenter, om å tre inn som en slags megler mellom regjeringen og opposisjonen.

- Det virker ikke som han ønsker å bekle rollen som mekler, sier Ukraina-kjenneren til NTB.

Flikke fremholder at radikaliseringen og politivolden nå har fått et slikt omfang at veien mot forsoning blir tung.

- Det vil kreve betydelig forhandlingsinnsats over lengre tid før man klarer å bygge ned motsetningene, forklarer han.

Opposisjonen krever at Janukovitsj går av, at presidentens makt innskrenkes ved en grunnlovsendring, og at pågrepne demonstranter løslates.

Krisemøte Opposisjonens krav om at de omstridte lovene som regulerer sivilsamfunnets virksomhet må skrotes, ser nå ut til å være innfridd. Loven skulle etter planen opp til ny behandling på tirsdagens krisemøte i Ukrainas nasjonalforsamling, men det er uvisst om dette nå er nødvendig.

Helt fra demonstrasjonene startet i november i fjor, etter at Janukovitsj sa nei til en bred samarbeidsavtale med EU, har de vært sentrert i hovedstaden Kiev. Men de siste dagene har det også vært protestaksjoner i flere andre byer, også i Janukovitsjs kjerneområder øst i landet. Blant annet ble 37 mennesker pågrepet i Dnipropetrovsk, 30 i Zaporizjia og tolv i Tsjerkasij.

Demonstranter har også tatt kontroll over kontorene til omkring halvparten av Ukrainas guvernører. Det kan gjøre det langt vanskeligere for myndighetene å slå ned protestene med makt - om de skulle forsøke det.

Demonstrantene som hadde tatt seg inn i Ukrainas justisdepartement, fulgte mandag oppfordringen fra Klitsjko om å trekke seg ut av bygningen.

Alvorligste krise Konflikten i Ukraina har også brakt EU og Russland på kollisjonskurs. Janukovitsj vraket før jul en avtale med EU til fordel for en hjelpepakke verdt 90 milliarder kroner fra Russland.

Mens russiske myndigheter har stått hardt på at ingen har rett til å blande seg inn i Ukrainas politiske konflikt, har EU bedt Janukovitsj om å ta mer hensyn til befolkningens ønsker og krav.

Janukovitsj hadde støtte fra Russland også i 2004, da han etter det oransje folkeopprøret måtte gi fra seg presidentmakta etter først å ha blitt utropt til vinner av valget.

Etter å ha blitt støtt ut i den politiske kulda etter dette valget, kom imidlertid Janukovitsj sterkt tilbake og vant valget i 2010.

(NTB)