Japan sier ja til Kyoto-avtalen

I dag sa Japans underhus ja til avtalen om kutt i skadelige klima-utslipp. I kveld sier Stortinget det samme. Nå henger hele avtalens framtid på Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For at den interasjonale klimaavtalen skal tre i verk må 55 land undertegne avtalen. Japan ble sannsynligvis det landet i dag, etter at underhuset vedtok å ratifisere avtalen. Nå gjenstår bare en formell behandling i overhuset, som kan utsette men ikke stanse undertegningen, og en avstemning i regjeringen.

Men i tillegg til at 55 land underskriver må avtalen må også signeres av så mange i-land at den dekker 55 prosent av alle CO2-utslippene til den rike del av verden. Selv om Japans ja hjelper, blir det en stor utfordring å nå dette målet etter at USA, som står for en fjerdedel av hele verdens utslipp og en tredjedel av den rike verdens del, trakk seg fra avtalen.

- Det viktige nå er at Russland undertegner. Avtalen står og faller med det, sier Kristian Tangen ved Fritjof Nansens Institutt til Dagbladet.

Om, og eventuelt når Russland undertegner, er det vanskelig å si noe om.

- Det er nesten umulig å si noe om når det blir avgjort. Men det mest sannsynlige er at Russland undertegner, eventuelt med støtteordninger fra EU eller andre land, sier Tangen.

Billigere kvoter

Canada og Australia er to andre viktige land som fortsatt ikke har avklart om de vil delta i klima-avtalen eller ikke.

- Før jul anså vi det som mest sannsynlig at Canada ville si ja. Nå er vi ikke så sikre, sier Tangen, som føgler Kyoto-prosessen tett.

I Australia går det også mot et nei. Det kan påvirke norsk industri og eventuelt framtidige gasskraftverk. Forsvinner Australia ut forsvinner også en av de største potensielle kjøperne av kvoter for utslipp av CO2 i et framtidig internasjonalt system for handel med slike kvoter.

- Det vil gi lavere pris for slike kvoter, og dermed mindre investeringer i tiltak for å begrense utslippene, sier Tangen.

Lenker:

Kyoto-avtalen

Utenrikskomiteens instilling