Det er som å vente på selve jazzens historie. Fletcher Henderson, Earl Hines, Coleman Hawkins, Django Reinhardt, Louis Armstrong, Teddy Wilson, Duke Ellington, Count Basie, Ella Fitzgerald, Dizzy Gillespie, Miles Davis - Benny Carter har samarbeidet med dem alle etter debuten i 1923.
Stilskaper som altsaksofonist og arrangør, mer enn habil trompetist, trombonist, pianist og sanger, storbandleder, turnerende solist og pedagog.
Æresdoktor ved Princeton-universitetet i 1974, "The Grammy Lifetime Achievement Award" i 1987, dekorert med "The Kennedy Center Honors" av president Clinton i fjor for sitt livslange bidrag til amerikansk kultur. Nylig jammet han med Thailands jazzfrelste kong Bhumibol - med to Benny Carter-konserter, hvorav en på selve fødselsdagen, har Oslo Jazzfestival gjort sitt største scoop noensinne.
Rullestol
Passasjerene siger ut. Festivalsjef Aage Teigen fikler med blomsterbuketten.
- Here comes Benny, sier Hank O'Neal, gjest ved samtlige Oslo Jazzfestivaler og Carters agent.
En rullestol, skjøvet av en ung kvinnelig flyplassansatt, nærmer seg. Idet den passerer utgangen smeller saksofonistene i det franske bandet Saxomania til med "Happy Birthday".
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
