Jazzproff i Ola-land

Etter et sabbatsår i Norge er trompetisten Kevin Dean (43) nå tilbake i sitt professorat i jazzstudier ved McGill-universitetet i Montreal i Canada. Før avreisen lanserte han CD-en «Over at Ola's», en tittel som ga seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I Canada og USA er «Ola» synonymt med nordmenn. Men Ola er også kallenavnet til trommeslager Ole Jacob Hansen, forteller Kevin Dean, som har kostet på seg flere dobbeltbunnede titler. Som «One Hip Mother», positiv musikerslang for «en helvetes fyr», men her avledet av rytmen i ganglaget til Deans hofteopererte mor. Unødvendig da å si at det swinger, som det gjør av hele kvintettplata der Dean har med seg tenorist Knut Riisnæs, pianist Dag Arnesen og bassist Bjørn Alterhaug i tillegg til nevnte Ola. Musikere han knapt kan få fullrost.

Respektert

Kombinasjonen norsk kone og permisjon fra universitet brakte Kevin Dean til Norge. Han er født og musikkutdannet i USA, har vært bosatt i Canada de siste 18 åra og nyter internasjonal respekt som en teknisk briljant og uhyre stilsikker instrumentalist. Med bakgrunn som leder av egne band - han har fire CD-er bak seg - og med universitetskarriere siden 1980 ble han i løpet av kort tid en ettertraktet kraft i det norske jazzmiljøet. Også som en inspirerende pedagog, bl a har jazzlinja ved Konservatoriet i Trondheim hatt stor glede av ham. Respekt og frihetsfølelse overfor musikken, en sjelden hvilende humor, velbegrunnet alvor i forhold til jazzens estetikk og nødvendigheten av å forsvare den mot markedsstyrt utvanning - dette er verdier Kevin Dean kan snakke engasjert om. Og de klinger med i spillet hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Godt land

- Hvilke inntrykk jeg tar med hjem? At Norge må være et godt land å bo i, begynner Kevin Dean.

- Det gjør inntrykk på meg at forskjellen mellom fattig og rik er så vidt liten. Jeg vet at dere er bekymret over økende sosial ulikhet og over hva oljerikdommen gjør med dere, likevel fortoner det norske samfunnet seg som godt sammenliknet med nesten alle andre. Den sosiale tryggheten og folks mulighet til å øve direkte innflytelse på politiske avgjørelser virker stor, i motsetning til i Canada og særlig USA. Der tar markedet og økonomiske makthavere seg til rette som det passer dem. Vanlige folk har ingenting de skal ha sagt. Hvis du ikke født rik og mektig, er det ditt problem.

Et annet slående trekk for meg er det selvfølgelige i at staten skal subsidiere kulturvirksomhet. Jeg tror at folk i Norge ikke er helt klar over hvor bra de har det, veldig mye later til å være i trygg og god gjenge her. Nettopp derfor virker det rart for meg at enkelte åpenbart er engstelige for impulser utenfra. Det burde ikke være nødvendig.

- Norsk jazz?

- Musikernes åpenhet og vilje til å favne vidt, er noe jeg har satt veldig pris på. Nivået blant unge musikkstudenter er imponerende, det samme gjelder organiseringen av norsk jazz, slutter Kevin Dean, som kommer over for en ukes turné i november. Dessuten beholder han og kona leiligheten her «over at Ola's» en stund til, for alle tilfellers skyld...