- Jeg begriper ikke hvor Elvestuen har dette fra

Frp mener Elvestuens klimamål-uttalelse går ut over hva partiene ble enige om.

KLINSJ: Frp's Terje Halleland mener Klima- og miljøminister Ola Elvestuen nå går utover det regjeringspartiene har blitt enige om. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
KLINSJ: Frp's Terje Halleland mener Klima- og miljøminister Ola Elvestuen nå går utover det regjeringspartiene har blitt enige om. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Samtidig som Fremskrittspartiet står midt i en brudulje med regjeringspartnerne om bompenger, skaper enda en klimasak splittelse mellom Venstre og Frp.

For mens Frp må tåle beskyldninger om å se bort fra Granavolden-erklæringen med sine bom-krav, beskylder nå Terje Halleland (Frp) klimaminister Ola Elvestuen (V) for å gjøre det samme.

BOMPENGER: 17. januar i år ble den nye regjeringsplattformen presentert på Granavollen på Hadeland. Dette sa Frp-leder Siv Jensen om bompengegjennomslagene de fikk i den nye plattformen. Video: Høyre. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- Begriper ikke hvor han har det fra

Årsaken er at Elvestuen nå sier til Dagbladet at hele klimakuttet på 45 prosent innen 2030, i sektorene transport, landbruk, bygg og avfall, skal gjennomføres med kutt i Norge.

- Jeg kan ikke begripe hvor Elvestuen har dette fra. Det går i så fall utover det vi har avtalt i Granavolden, sier Halleland til Dagbladet.

Hvor stor del av disse kuttene, i det som kalles «ikke-kvotepliktig sektor», som skal gjøre i Norge, og hvor mye vi kan betale for at gjøres i andre EU-land (blant annet gjennom kvotekjøp), har vært et av de store stridsspørsmålene i norsk klimapolitikk de siste åra.

Strammet inn i Granavolden

Mens SV, Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet, ønsker å gjennomføre hele kuttet innenlands, har regjeringspartiene hele tiden holdt døra åpen for å bruke det som kalles «fleksible mekanismer» i EU-regelverket.

I klimaforliket, som dagens regjeringspartier stemte gjennom for ett år siden, het at «så mye som mulig» av kuttene skulle tas i Norge.

Kuttet som da lå på bordet var på 40 prosent, sammenliknet med utslippene i 2005. Dette vil bli en del av en klimaavtale som Norge nå er i ferd med å inngå med EU.

Så ble 40-prosentmålet strammet inn i Granavolden-erklæringen.

Der ble Høyre, KrF, Venstre og FrP enige om et enda mer ambisiøst kutt, 45 prosent, og at fleksibilitet bare skal brukes «om strengt nødvendig».

BUET UT: Statsminister Erna Solberg fikk ikke applaus fra klimastreikende ungdom utenfor Stortinget. Reporter: Mats Rønning. Video: Mariann Habbestad. Vis mer

Uten kvotekjøp

Tall i statsbudsjettet for 2019 viser at Norge er langt unna å nå målet med dagens politikk. På spørsmål fra Dagbladet denne uka sier klimaminister Elvestuen at Norge kommer til å nå dette målet.

FÅR KRITIKK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
FÅR KRITIKK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

På oppfølgingsspørsmålet «Og det skal vi gjøre helt uten bruk av fleksible mekanismer (handel med kvoter og utslippsreduksjoner med andre EU-land, journ.anm.)?», svarte Elvestuen «ja», uten forbehold.

Det reagerer Halleland i FrP kraftig på.

- Ikke regjeringens målsetting

- At Elvestuen sier det synes jeg ikke noe om i det hele tatt. Forbeholdet om at vi skal kunne bruke fleksibilitet har vært veldig tydelig i enigheten i regjeringen, sier Halleland.

- Det må gjerne være Elvestuens ambisjon, og hans målsetting, men det er ikke regjeringens målsetting, og det er heller ikke min målsetting, sier han.

Halleland kaller de «fleksible mekanismene» for en viktig sikkerhetsventil, som skal sikre at Norge slipper å gjøre urimelig dyre klimakutt, dersom det viser seg å bli vanskelig å nå målet.

- Vi kommer til å legge opp til å klare målene selv, men det har vært et veldig tydelig forbehold at dersom vi kommer i en situasjon der det blir vanskelig, skal vi kunne handle med kvoter.

- Det handler også om at vi kan bidra til positiv grønn utvikling i EU-land som har få eller ingen krav om klimakutt. Vi kan bidra til at også de får lov til å være med og redusere utslipp, og finansiere ny teknologi. Det handler om at Europa skal dra lasset sammen, sier Halleland.

PLAST I HAVET: De siste årene er det meldt om flere tilfeller der dyr spiser plast. Derfor er det farlig. Video: Scanpix, Storyful. Reporter: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

- Symbolpolitikk

I fjorårets klimamelding anslår regjeringen at Norge vil få mulighet til å benytte seg av opp mot 11 millioner kvoter fra EUs kvotesystem, for å nå utslippsmålet i ikke-kvotepliktig sektor. Der heter det at regjeringen ønsker å bruke denne fleksibiliteten «fullt ut».

- Jeg ønsker at vi skal ha en kost/nytte-tankegang med oss, sier Halleland.

- Utfordringa vi står overfor på klima er enorm, og da må vi passe på at tiltakene har gevinst i seg selv. Symbolpolitikk reduserer ikke utslippene, sier han.

- Tindrende klart mål

Sveinung Rotevatn, statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, mener imidlertid det er Halleland som bommer:

«Halleland står for så vidt fritt til å ha sine egne mål, men regjeringens mål er tindrende klart: Å gjennomføre kuttene i ikke-kvotepliktig sektor med nasjonale tiltak», skriver statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet i en e-post til Dagbladet.

Han viser til formuleringen i Granavolden-erklæringen om at «Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette».

«Så er det riktig, som Halleland sier», skriver Rotevatn «at det ligger en mulighet for bruk av fleksibilitet i regelverket. Altså å betale andre land for å kutte mer enn de må, dersom vi selv mislykkes. Men dette er ikke en fleksibilitet regjeringen planlegger å benytte seg av».

«Dersom Norge mislykkes i å kutte nasjonalt kan vi selvsagt ende opp med å bli tvunget til å betale andre land for å kutte i stedet for, men det er definitivt ikke noe mål å komme i en slik situasjon. Det vil bli både dyrt og sinke den grønne omstillingen her hjemme», skriver Rotevatn.

PLAST I HAVET: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reagerer på plasten som finnes på Fuglefjellet i Herøy kommune på Sunnmøre. Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer