TAR SELVKRITIKK: Senterungdommens leder, Sandra Borch, medgir at hun burde ha rådført seg med sentralstyret og landstyret før hun stemte for oljeboring utenfor Lofoten. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
TAR SELVKRITIKK: Senterungdommens leder, Sandra Borch, medgir at hun burde ha rådført seg med sentralstyret og landstyret før hun stemte for oljeboring utenfor Lofoten. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

- Jeg beklager

Men Sandra Borch avviser at hun har kjørt solo i striden om oljeboring utenfor Lofoten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg burde innkalt landsstyret og sentralstyret, det tar jeg kritikk på. Men det er en ganske komplisert sak, og det var liten tid, sier Borch til Dagbladet.

Derfor snakket hun bare med sine nestledere, som begge har tilnærmet likt syn som henne når det gjelder oljeboring i Lofoten, før hun hun stemte over saken i programkomiteen. Borch mener ja til oljeboring i Nordland VI-feltet er et kompromiss. Feltet ble formelt åpnet i 1994, men har siden 2001 vært politisk fredet av tre regjeringer.

- Jeg har sagt til landsstyret mitt at jeg beklager og burde tatt det med dem, ikke bare nestlederne mine. Vi burde tatt en telefonmøte sier hun.

Les også: - Hun var illojal


- Ikke sololøp Borch er likevel ikke med på dette er et sololøp fra hennes side, og hun avviser at prosessen ser rotete ut. Hun kommenterer ikke utsagnene om at hun har opptrådt illojalt. Samtidig stusser hun over at ingen kritiserer henne åpent.

Borch avviser også at hun fikk eksplisitt beskjed i komiteen om å gå en runde med sine egne.

- Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg gikk tidlig fra møtet 7. januar, og fikk først tirsdag formiddag via en tekstmelding vite at det skulle være et telefonmøte samme kveld der vi skulle stemme, sier hun.

Om påstandene om at hun skal ha brukt krav om hemmelighold som forklaring på at hun ikke tok opp saken, sier hun:

- I programkomiteen ble vi enige om at vi ikke skulle kommentere saken eksternt før vi hadde tatt en beslutning. Det jeg sa til landsstyret, var at stemmegivning ikke skulle gjøres kjent før vi hadde et vedtak. Jeg brukte det ikke som en unnskylding for at jeg ikke snakket med dem. Vi ble enige om en presisering av Senterungdommens syn, og for meg er det viktig å ha landsstyret i ryggen. Det føler jeg at jeg har.