«Jeg ber for mine sønner i krigen»

FIEYL WUA, TIGRAY (Dagbladet): Wubalesh har sendt to sønner til fronten. - Jeg har ikke hørt fra den ene på over ett år. Jeg ber for dem hver dag, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tross samtaler om fred med Eritrea, verver den etiopiske regjeringen nye rekrutter til krigstjeneste ved fronten i nord. Vervingen pågår i områder rammet av sult.

Pur unge rekrutter

Ut av vinduene på de fire overfylte bussene, titter unge gutter ut.
Gutter helt ned til 16 år er på vei sørover, hvor hærens treningsleire er.

- Forsvinn, roper en av soldatene når Dagbladet ber om å få ta bilder av bussene og snakke med de unge mennene. Soldaten hytter med geværet.

I Algerie i helga møttes utenriksministrene fra Etiopia og Eritrea for å drøfte den ett år gamle fredsplanen. Planen står fast på grunn av strid om tekniske spørsmål. Etiopia har 400 000 soldater i skyttergravene langs grensa til Eritrea. Og de rekrutterer stadig flere unge gutter fra landsbygda. Rekrutteringen er mest omfattende i Tigray-provinsen. Det er fra denne provinsen den føderale regjeringen kommer fra.

Propaganda

- Mine sønner var blant de første som dro. De dro frivilling. Etterhvert dro det enda flere. Regjeringen drev med masse propaganda her. Vi kunne ikke stoppe guttene våre, forteller Wubalesh som driver en kneipe i landsbyen Fieyl Wua dypt inne i fjellene på grensa mellom Tigray og Amhara.

De uveisomme fjellene her var de viktigste basene til TPLF-geriljaen under krigen mot militærdiktaturet i Etiopia. I 1990 vant TPLF krigen og tok over styringen av landet.

Området er nå rammet av flere års unormalt regnvær og befolkningen i Fieyl Wua er avhengige av matvarehjelp for å ha nok å spise.

Samtidig bruker regjeringen åtte millioner kroner hver dag på hæren ved fronten.

Da krigen brøt ut som følge av en grensestrid i mai 1988, skapte den entusiasme i Etiopia og mange vervet seg frivillig til fronttjeneste. Nå kommer det rapporter om folk som presses til å la seg verve. Regjeringen ber lokale myndigheter om å levere ett visst antall soldater, og de lokale lederne ser det som sin plikt å sende mennene regjeringen ber om.

- Vi har ikke fått noe informasjon fra regjeringen om hvordan det går med våre sønner. Gud må bringe fred til vårt land, sier Wubalesh.

Kanonføde

Rekruttene får i beste fall to til tre ukers trening før de sendes til fronten. Mengiste fra landbyen Maylemin sør i Tigray-provinsen reiste til fronten og ble sykebærer under det voldsomme slaget om Badme-området i februar i fjor. Bølge på bølge med etiopiske soldater ble sendt over åpent terreng mot befestede eritreiske stillinger. Bare soldatene i første angrepsbølge hadde våpen. De neste fikk ordre om å plukke opp våpnene til sine døde kamerater.

Noe offisielt tall på døde etter det tre dager lange slaget er ikke kjent, men anslagene varierer fra 40 000 til 60 000 unge menn.

- Jeg bar bort døde og sårede. Det var mange. Jeg klarte ikke telle dem, sier Mengiste.

Etter Badme-slaget ble han selv soldat. Treningen fikk han i skyttergravene ved fronten. Han er nå hjemme i landsbyen sør i Tigray-provinsen på grunn av en skade.

- Jeg ble skutt og såret. Jeg skal tilbake om en måneds tid.