«Jeg ble behandlet som de andre innsatte»

Anders Hornslien (28) hadde lyst til å eksplodere flere ganger under rettsaken mot AUF. Men han visste at det ikke nyttet. Nå skriver han bok om fengselsoppholdet. Og han utelukker ikke en ny politisk karriere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DØMT POLITIKER: Anders Hornslien utelukker ikke en ny politisk karriere. Men nå står en kombinert ferie - og forfattertur til London og Buenos Aires på timeplanen.

- Det kommer ikke til å bli en snill bok. Jeg kommer til å gi noen spark, sier Hornslien men presiserer at boka ikke er et oppgjør med AUF-saken.

Gjør comeback?

- Selv om 60 dager høres lite ut, føler jeg det er nok til å danne seg et inntrykk av hvordan det er å bli berøvet friheten, sier Hornslien til Dagbladet :på nettet.

Han ser uforskammet godt ut bare to uker etter at han slapp ut dørene fra Ilseng arbeidskoloni. Bevæpnet med en forlagskontrakt, nye briller og en flybillett til Englang og Buenos Aires går Hornslien oppreist inn i forfattertilværelsen et halvt år. Det har allerede gått fire år siden AUF-saken begynte å rulle. Tunge år som Hornslien helst skulle vært foruten.

- Det er ikke all erfaring som er god livserfaring, sier han lakonisk.

Selv om Hornslien prøver seg på forfatteryrket, utelukker han ikke at han kan komme tilbake i politikken. Ryker sentrumsregjeringen for en Arbeiderpartiregjering er sjansene store for at Hornslien igjen befinner seg på Stortinget.

Frustrert privat

Hornslien har hittil valgt å holde en lav profil både under og etter rettssaken. Det betyr ikke at 28-åringen ikke har noe på hjertet.

- Jeg hadde lyst til å blåse ut flere ganger under rettssaken. Når motstanden ble så kraftig hadde jeg lyst til å ta igjen. Men jeg skjønte at det ikke var noe poeng, sier Hornslien som daglig ble konfrontert med AUF-saken i avisstativene og på nyhetssendingene. Heldigvis har han hatt et godt støtteapparat:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg måtte finne private rom for følelsene mine. Som alle andre har jeg behov for å være et helt menneske - så jeg tok ut frustrasjonen privat. Jeg har heldigvis hatt en god kjæreste og venner som støttet meg. Dessuten har jeg brukt humoren aktivt. Jeg er i stand til å se det komiske i de mest absurde og tragiske situasjoner. Det er viktig.

Behandlet som de andre innsatte

Hornslien vil si minst mulig om oppholdet på Ilseng nå. Han trenger tid til å tenke, tid til å sette ting i perspektiv. Og han ønsker å komme med sin versjon samlet. Men han forteller oss hvordan han fikk dagene til å gå:

- Jeg er en sosial person og fikk mange venner. Dessuten begynte jeg å skrive, og følte at jeg fikk satt ord på det som opptok meg. I tillegg fikk jeg mange brev som varmet meg. Men det å ha kontakt med omverden er et tveegget sverd. Det er selvsagt godt å kjenne støtten, men samtidig lurer man på hvorfor man ikke befinner seg der ute...

- Ble du behandlet annerledes enn de andre innsatte?

- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg fikk den samme behandlingen.

Hvorfor vil du gi ut denne boken?

- Jeg tror veldig mange mennesker lurer på hvordan det er å sitte i fengsel. Men dette er min versjon - jeg vil ikke gjøre meg til talsmann for de innsatte. Jeg vil fortelle om mine erfaringer, og helst ikke komme med så mange bastante konklusjoner. Målet mitt er at de som leser boka selv skal gjøre seg opp en mening, sier Hornslien.

- Jeg kunne godt valgt å bli en bitter, innesluttet mann, men det er jeg ikke. Jeg har lagt denne saken bak meg, sier han og insisterer på å bli trodd. Han er heller ikke redd for at boken er med på å forlenge oppmerksomheten rundt det som skjedde. I så fall er det helt greit:

- Hele Norge vet jo at jeg har sittet inne, ler han.