Brøt ut av Jehovas vitner:

- Jeg ble hjernevasket

Meriam Alice Onarheim (27) tok et brutalt valg: For henne sto det mellom religion og familie, eller et liv i frihet.

FORTELLER ÅPENT: Meriam Alice Onarheim forteller åpenhjertig om hennes opplevelse med å bryte ut av Jehovas vitne. Foto: Privat
FORTELLER ÅPENT: Meriam Alice Onarheim forteller åpenhjertig om hennes opplevelse med å bryte ut av Jehovas vitne. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Et stykke utenfor Trondheim sentrum, vokser Meriam Alice opp i det hun beskriver som et svært lukket trossamfunn.

Hun blir tidlig fortalt at verdenen hun lever i er styrt av satan, og at alle som ikke er Jehovas vitner er under hans makt og påvirkning.

Hun får ikke gå i bursdager, og ikke feire jul.

I over 20 år forblir hun en del av det omstridte og lukkede samfunnet.

Så bryter hun ut.

Dagbladet har vært i kontakt med Onarheims familie. De sier at de er glade i Meriam, men at de overhodet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene som gis i denne artikkelen.

Denne saken ble først omtalt av Nidaros.

Sladret for å komme til paradis

FØDT JEHOVAS: Meriam ble født inn i en familie med mor og stefar som var Jehovas vitner. Foto: Privat
FØDT JEHOVAS: Meriam ble født inn i en familie med mor og stefar som var Jehovas vitner. Foto: Privat Vis mer

I barndommen var det strenge regler og tydelige krav, forteller Meriam.

Mens andre barn lekte og hadde det gøy, måtte Meriam passe på å følge Jehova for å komme til paradis.

Hun deltok på møter i Rikets Sal, på stevner og på bibelstudier.

Meriam forteller at hun hadde mange venner, både i barnehagen og opp gjennom skoleårene, som også var Jehovas. Dette gjorde at hun ikke følte seg så alene når de andre barna feiret bursdager eller jul.

I ungdomsårene begynte imidlertid mange i kretsen å utforske og eksperimentere. Dette gjorde Meriam redd for at vennene ikke skulle komme til paradiset.

Derfor sladret hun på dem.

- Selv holdt jeg meg til det jeg trodde var sannheten. Det jeg trodde var rett. Jeg sladret bare fordi jeg ønsket at de skulle få evig liv, sier hun til Dagbladet.

Meriam stopper seg selv:

- Dette høres jo helt fjernt ut nå.

Den viktige dåpen

OPPTATT AV TRO: Som liten jente var Meriam svært opptatt av å følge troen sin, forteller hun. Foto: Privat.
OPPTATT AV TRO: Som liten jente var Meriam svært opptatt av å følge troen sin, forteller hun. Foto: Privat. Vis mer

Allerede som 14-åring viste Meriam seg verdig til å utføre misjoneringsarbeid sammen med menigheten.

Hun var pliktoppfyllende og gjorde alt riktig.

Selv om hun har mange gode minner fra barndommen og oppveksten, ser hun i retroperspekt at hun ble hjernevasket allerede fra start.

- Jeg ble hjernevasket fra tidlig alder. Jeg visste ikke bedre.

Så tok Meriam som 16-åring det avgjørende valget om å døpes.

Hun forteller at det der og da føltes som den største og viktigste dagen i hennes liv.

- Jeg var egentlig altfor ung for å ta en sånn avgjørelse. Jeg hadde ikke peiling på hva livet skulle bringe, hvilke utfordringer jeg kom til å møte, og hvordan jeg kom til å bli som person.

For henne føltes det rett på det tidspunktet.

- Dette var jo det eneste jeg hadde å forholde meg til; troen og den verdenen Jehovas lever i.

Meriam sier til Dagbladet at det bør være en aldersgrense for å døpes.

- Jeg har selv vitnet en 12-åring som viet livet sitt og ble døpt. Dette sjokkerte meg. Hadde dette barnet gjort noe galt, hadde det blitt utstøtt på lik linje med meg.

En sår tilståelse

Som 18-åring, hadde Meriam sex utenfor ekteskap. Det kan i Jehovas vitner føre til utestengelse.

- Jeg møtte to av de eldste i menigheten, og la fram handlingen.

Meriam forteller at hun var stresset, kjemperedd og skamfull. Hun visste ikke hvilken straff som ventet.

- Det føltes dessuten unaturlig å skulle sitte som ei ung jente foran to voksne menn og snakke om hva jeg hadde gjort.

Hun måtte be sammen med de eldste og lese noen skrifter. Heldigvis ble straffen «bare» å ikke kunne svare på møtene i en periode.

- Jeg husker den tiden der, preget av stress og angst. Jeg hadde hele veien en plan om å bryte ut, sier hun bestemt til Dagbladet.

Da Meriam så var 19 år, giftet hun seg på en ambassade i Paris.

- Det var ikke et godt ekteskap. I Jehovas er et ekteskap hellig, og det er vanskelig å bryte ut. Det tok en god stund å komme seg ut av.

Levde et dobbeltliv

EKTESKAP: Meriam i Paris, avbildet som 19-åring. Foto: Privat.
EKTESKAP: Meriam i Paris, avbildet som 19-åring. Foto: Privat. Vis mer

Tiden etter giftermålet var preget av sosial angst og dårlig selvfølelse. Meriam hadde det ikke bra.

Hun fikk en liten datter, som hun ønsket å skåne mot det hun kaller et vridd verdensbilde. Hun ønsket et fritt liv for datteren - noe annet enn det hun selv hadde som liten jente.

- I Jehovas frarådes du å ta høyere utdanning. Du får ikke tenke eller velge fritt, og det er bygd opp slik at mannen bestemmer. Slik ønsket ikke jeg å ha det.

Selv begynte hun sommeren i 2019 å leve et dobbeltliv: Først tok hun nettstudier, så skaffet hun seg en jobb hvor hun fikk nettverk utenfor Jehovas. Der møtte hun sin nåværende samboer.

- Dette var veldig spennende, men samtidig utrolig skummelt. Jeg var livredd for å bli avslørt. Jeg hadde behov for å ta tilbake mitt eget liv. Et behov for å føle meg selvstendig.

Hun trekker pusten dypt.

- Jeg ville være fri.

Jehovas vitner er gjort kjent med Dagbladets omtale av saken.

Fabian Fond ved Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia, skriver i en e-post til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere saken spesifikt:

- Jehovas vitner respekterer enhvers rett til å ha og gi uttrykk for sine personlige meninger, og vi ønsker derfor ikke å kommentere hva de som ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner mener om vår tro.

Ekskludert av alle

Meriam fyller 26 en kjølig vinterdag i 2020. Hun har en stund gradvis forsøkt å trekke seg unna menigheten.

- Jeg håpet jeg kunne gå under radaren. Men det ble raskt lagt merke til, og jeg ble konfrontert. De spurte om jeg ikke var sikker i min sak lenger.

Sliten og tynget over å leve et dobbeltliv, fortalte Meriam sannheten. Presset, angsten og håpløsheten hun følte over ikke å kunne styre eget liv tok overhånd. Det var på tide å bryte ut.

Det ble ikke tatt godt imot.

- Jeg ble nedringt fra familie og menighetsmedlemmer fra alle kanter. Folk oppsøkte meg i hjemmet mitt for å stille meg til veggs om hva jeg holdt på med.

To av de eldste oppsøkte henne også på privaten, forteller hun til Dagbladet.

- Heldigvis var jeg ikke hjemme. Etter dette følte jeg meg ikke lenger trygg i eget hjem. Jeg var redd og angstfull. Jeg skrudde av lys og jeg trakk for gardinene.

Tidvis lå hun bare i senga i et mørkt rom og turte så vidt å ha på TV-en.

- De ringte og oppsøkte meg lenge. Det var total overkjøring, og jeg ble verken hørt eller respektert.

Ved juletider banket det ikke lenger på døra. I romjula ble hun ekskludert av all familie, menigheten og vennene.

Da dro hun til Molde med samboeren sin og feiret jul for første gang.

- Det føltes utrolig merkelig å plutselig skulle feire jul. Det var noe jeg bare hadde hørt om - og drømt om. Nå hadde vi plutselig pyntet treet. Det var god mat på bordet og masse gaver.

Hun forteller at hun følte seg overlykkelig, takknemlig - og ikke minst fri.

- Det var en god, varm stemning. Det gjorde meg glad i hele kroppen.

Dagbladet har vært i kontakt med Onarheims familie. De sier at de er glade i Meriam, men at de overhodet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene som gis i denne artikkelen.

En ny start

Med tiden følte Meriam på behovet for å fjerne seg helt fra hjembyen og alle minnene bundet til den.

- Jeg følte at jeg møtte på et Jehovas vitne hver gang jeg gikk ut døra. Folk jeg har vokst opp med, skulte nå stygt på meg. De så skremt ut.

Hun forklarer hvordan hun gjemte seg for kjente på butikken, og at hun alltid «skannet» et rom før hun gikk inn i det.

- Det ble tydelig for meg at jeg måtte starte på nytt. Vi flyttet til Molde, hvor kjæresten og samboeren min er ifra. Det føltes befriende og godt. Jeg har mistet mange - alle, egentlig - men samtidig har jeg fått mange nye.

Angrer ikke på noe

MISTET ALT: Da Meriam brøt ut av Jehovas, mistet hun alt av venner og familie. Det var sårt og tungt lenge, forteller hun. Foto: Privat.
MISTET ALT: Da Meriam brøt ut av Jehovas, mistet hun alt av venner og familie. Det var sårt og tungt lenge, forteller hun. Foto: Privat. Vis mer

Den dag i dag lever Meriam et godt og kjærlighetsfylt liv på vestlandet med samboer og datter.

Selv om hun ikke angrer ett sekund på at hun brøt ut, er det ikke alltid like lett, forteller hun:

- Det er dager hvor jeg ler av alt dette, og rister på hodet. Og så er det dager jeg er helt knust og savner familien min.

De siste dagene har hun fått innboksen full av liknende erfaringer fra mennesker rundt om i landet.

- Det er fint å vite at jeg ikke er alene i dette, men samtidig er det veldig synd og trist. Det burde ikke vært sånn i utgangspunktet.

Det er tidlig morgen i Molde by, og Meriam er på vei til jobb. Hun ler lett.

- Jeg har et varmt og kjærlig fellesskap. Jeg har gode venner og en kjempefin hverdag. Jeg lever fritt, og styrer livet mitt selv. Dette er min historie, og den er det jeg som eier, sier hun selvsikkert.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer