«Jeg ble sexmisbrukt av mor, far og tre brødre»

Hun vokste opp med de verst tenkelige overgrep fra sine nærmeste. Mange visste hva som foregikk, ingen gjorde noe for å hjelpe henne. Nå vil Anna saksøke kommunen for unnfallenheten - og fordi hun ser at historien gjentar seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anna er i ferd med å avslutte treårig høgskoleutdanning i sosial- og helsefag. Praksisperioden ble et rystende møte med norsk barneomsorg.

- Fortida mi traff meg som ei skyllebøtte midt i ansiktet.

Lukker øynene

Anna fikk innsyn i saker der skole, PP-tjeneste, incestsenter, politi og barnevern visste at barn var utsatt for seksuelle overgrep.

- Alle var bekymret for barnas situasjon. Men de fikk sjelden hjelp. Mange fagfolk er passive fordi de ikke orker å forholde seg til andres smerte og til sine egne følelser. De lukker øynene - og bryter dermed loven.

Advokat som våger

Opplevelsen av sosialskolepraksisen og erfaringene fra hennes arbeid med misbrukte unger har bekreftet Annas frykt for at mange barn fortsatt sviktes.

- Unnfallenheten er altfor stor. Det har styrket meg i avgjørelsen om å gå til erstatningssak mot kommunen min. Jeg håper å finne en advokat som våger å ta saken. Mitt mål er å vekke de samfunnet har satt til å verne barn, også politikerne. Overgrep skjer i dag, som den gang. Spørsmålet er om noen vil se.

Tør du?

Anna frykter for samfunnets bagatellisering av seksuelle overgrep. Hun utfordrer oss til å sette oss inn i det misbrukte barnets situasjon.

- Hvis du som leser dette tør å kjenne litt på hva jeg har opplevd, så forstår du kanskje bedre hva ei lita jente må bære med seg gjennom livet, sier Anna.

Og forteller:

- Jeg var ennå ikke fylt sju år da mor en kveld holdt fast anklene mine mens far voldtok meg. Husker følelsen av at jeg revnet nedentil, det var som skjelettet gikk i stykker. Han stanget flere ganger inn i meg. Mor smilte. Dagene etterpå kunne jeg ikke gå. Jeg slepte meg over golvet. Husker at jeg ble så fryktelig redd, fordi jeg luktet så råttent og tisset blod.

Da faren flyttet, måtte Anna tilfredsstille moren seksuelt.

- Jeg husker det var trygt når hun snorket. Først da fikk jeg fred. Etter hvert ble brødrene mine en del av mønsteret. De kom til rommet mitt seint på kvelden og voldtok meg. Mamma sto utenfor og lyttet. Jeg var livredd for å bli gravid, hadde lært så mye da, så jeg sto opp om natta, gikk på badet og spylte langt inni meg for å fjerne restene, jeg trodde det gikk an. Jeg var fortvilet og rådløs. Helt alene og ingen hjelp å få noe sted. Og bedre ble det ikke da en gutt kom bort til meg etter skolen og spurte om det var godt å ligge med broren min.

Nødskriket


Overgrepene i den religiøse familien fortsatte så lenge Anna bodde hjemme. Med stor sorg tenker hun tilbake på at ingen grep inn. Lensmannen var stadig på døra, fordi faren drakk og skyldte penger overalt.

Huset holdt på å gå på tvangsauksjon flere ganger. Anna skrev fortvilte skolestiler om hjemmeforholdene.

- Stilene var reine nødskrik, men jeg hørte aldri noe fra lærerne. Da mor ble alene med oss, måtte hun bruke barnetrygden til å dekke fars gjeld. Sosialsjefen visste. Trygdeetaten visste. Skolen visste. Hele kommunen visste. Hvorfor kom de oss ikke til unnsetning? Det nærmeste jeg var til å bli befridd fra helvetet, var da ei nabojente spurte om jeg kunne bo hos dem. Da var jeg 12. Det ble ikke noe av.

Terapien


Anna har hatt flere sammenbrudd, men er kommet seg på beina igjen.

- Jeg har lært å tørre å se sannheten om mørket inni meg. Lange perioder med terapi har gjort meg i stand til å leve med det som skjedde. Jeg har klart å sette ord på det helvetet jeg opplevde. Jeg orker å kjenne på det vonde. Sårene har grodd, men arrene vil alltid være der. Veien har vært smertefull å gå, men den har gjort meg til et helt menneske igjen. Det har gjort meg i stand til å møte andre menneskers lidelser med respekt og ydmykhet.

gunnar.ringheim@dagbladet.no

SER FRAMOVER: Langvarig terapi har gitt Anna livslysten tilbake. Hun lever i et trygt samboerforhold, studerer og skal begynne å jobbe til høsten.