Snakker ut: - Jeg ble rett og slett livredd, sier tidligere assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad om det han opplevde som trusler fra Røkke. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Snakker ut: - Jeg ble rett og slett livredd, sier tidligere assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad om det han opplevde som trusler fra Røkke. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer
Erling grimstad ledet etterforskningen av «Tønne-saken»:

- Jeg ble truet av Røkke

Han har vært taus i 15 år. Nå snakker den tidligere Økokrim-toppen for første gang ut om en trussel fra Kjell Inge Røkke, et spill internt i politiet, drittpakker og skuffelsen over at han aldri kom til bunns i den såkalte Tønne-saken fra 2002.

- Tore Tønnes dødsfall skjedde på min «vakt», og utviklet seg til å bli en av de aller sterkeste opplevelsene jeg hadde i politi og påtalemyndighet, sier Erling Grimstad.

Som førstestatsadvokat og assisterende Økokrim-sjef var han ansvarlig for etterforskningen av det som på folkemunne kalles Tønne-saken. Selv omtaler Grimstad den konsekvent som «Røkke-saken». 21. november 2002 fikk Økokrim i hende dokumenter som viste at Advokatfirmaet BA-HR var i ferd med å utbetale tidligere statsråd Tore Tønne 1,5 millioner kroner på vegne av Kjell Inge Røkkes Aker RGI. Det var oppgjør for arbeid med Røkkes Kværner-oppkjøp, utført mens Tønne også mottok etterlønn som statsråd.

Økokrim innledet umiddelbart etterforskning og tok en måned senere ut en tiltale mot Tønne. Dagen etter at tiltalen ble tatt ut ble Tønne funnet død. Det ble raskt konkludert med selvmord.

Kort tid etter dødsfallet hevder Grimstad at han ble oppringt på sitt eget kontor i Økokrim.

Gjenkjente stemmen

- Innringeren presenterte seg som Kjell Inge Røkke. Jeg gjenkjente stemmen hans, og var aldri i tvil om hvem jeg snakket med. Røkke skjelte meg ut i flere minutter og fortalte at han skulle bruke resten av sitt liv og alle ressursene han rådet over til å ta meg. Det var essensen i budskapet fra Røkke, sier han.

- Det eneste jeg husker at jeg svarte, var at jeg oppfattet det som at han truet meg, uten at det endret tonen hans eller innholdet i samtalen, sier han.

Som tidligere politibetjent, etterforsker og førstestatsadvokat hadde han blitt utsatt for en rekke trusler i jobben, men forteller at han aldri tidligere hadde blitt alvorlig redd i tjenesten.

- Jeg ble alvorlig redd av de truslene som ble fremsatt på telefon fra Kjell Inge Røkke. Jeg så på meg selv som relativt robust, men måten truslene ble fremsatt på, av en av landets mektigste næringslivsledere og i den sammenhengen truslene kom, skapte en frykt som jeg bar med meg i uker, måneder og år. Det gjorde noe med min egen livskvalitet i flere år, sier han.

Etterforskningen av hele sakskomplekset ble stanset etter Tore Tønnes selvmord, og mediene, spesielt Dagbladet, høstet kraftig kritikk for sin dekning av saken.

Varslingskonferansen

Det var under en varslingskonferanse for drøyt to uker siden, tirsdag 17. april 2018, at den tidligere førstestatsadvokaten lettet på sløret for første gang. Fra scenen fortalte Grimstad at han ble utsatt for trusler, at han følte seg presset ut av sin egen etterforskning internt i politiet, og at han til tider fryktet for sin egen og familiens sikkerhet da saken pågikk i 2002 og 2003.

Grimstad vil ikke røpe noe fra etterforskningen av hensyn til taushetsplikten, men utdypet sine personlige synspunkter overfor Dagbladet i en samtale umiddelbart etter sitt innlegg. De siste to ukene har Dagbladet innhentet informasjon fra andre kilder som underbygger historien til den tidligere assisterende Økokrimsjefen.

I dag forteller han at det særlig er ett bilde som har brent seg fast i hukommelsen:

- Bildet fra Tønnes begravelse, få dager etter at Røkke hadde fremsatt truslene mot meg, der Røkke sto sammen med hele makteliten i samfunnet vårt, daværende og tidligere statsledere og myndighetspersoner, virket helt absurd. Vi snakker om landets mektigste næringslivsaktør med nettverk langt inn i det politiske liv. Med alle de ressursene Røkke rådet over, lurte jeg på hvor jeg kunne forvente å få beskyttelse om jeg trengte det.

- Jeg ble rett og slett livredd og satt fullstendig ut av fatning. Flukt ble en nærliggende utvei, sier han.

Fortsatt mye ukjent: - Taushetsplikten har stoppet meg hver gang, men det var tøft å sitte stille da jeg oppdaget at andre gikk ut i offentligheten og fordreide historien om Tønne-saken, sier Grimstad. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Fortsatt mye ukjent: - Taushetsplikten har stoppet meg hver gang, men det var tøft å sitte stille da jeg oppdaget at andre gikk ut i offentligheten og fordreide historien om Tønne-saken, sier Grimstad. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Politibeskyttelse

Etter oppringningen fra Røkke, sier Grimstad at han skrev et notat til en enhet i Oslo-politiet, for å få vurdert sin egen sikkerhet. Ifølge Grimstad var den muntlige tilbakemeldingen derfra at trusselen var alvorlig og at den ikke gikk ut på tid. Rådet han fikk var å be om politibeskyttelse, også privat. Dette takket Grimstad nei til.

- Hvorfor det?

- For meg var den løsningen uholdbar. Jeg så for meg vakthold utenfor mitt private hjem og tiltak for å beskytte meg og min familie. Det ville slå uheldig ut for min familie, og jeg anså de negative konsekvensene som større enn de positive effektene. Derfor valgte jeg å håndtere trusselen på min måte, uten hjelp fra politiet.

Videre forteller Grimstad at han ikke informerte sin overordnede, riksadvokat Tor-Aksel Busch, om trusselen, noe han sannsynligvis ville gjort i dag.

- Den gangen tenkte jeg faktisk at jeg bare kunne ivareta min egen sikkerhet dersom færrest mulige personer kjente til truslene. Jeg var usikker på om spredningen av kunnskapen om truslene fra Røkke kunne øke aggresjonen fra Røkke og øke risikoen for meg og min familie. Jeg var redd for hva Røkke kunne finne på og hvilke midler han ville benytte for å gjøre alvor av truslene. Derfor tenkte jeg at det var best at færrest mulig visste noe og at det kunne redusere effekten av truslene.

- I ettertid er jeg usikker på om det var rett beslutning. Men det er ingen tvil om at Røkkes trusler virket. Han klarte å sette meg ut av spill.

Det tok også flere år før han sa noe om episoden med Røkke til sin egen familie.

- Det var en utrolig krevende periode. Jeg syns det var knalltøft. Samtidig visste jeg at ingen i «Kardemommeby-landet» Norge ville forstå hva jeg snakket om, kanskje med unntak av andre statsansatte som selv har vært utsatt for denne typen trusler, enten privat eller i jobbsammenheng.

Dagbladet har søkt innsyn i Økokrim, for om mulig identifisere Grimstads notat. Økokrim har ikke funnet dokumentet. Grimstad sier at enheten som mottok notatet kan ha arkivert det, men Dagbladet har foreløpig ikke greid å identifisere hvor dokumentet kan befinne seg.

Sint: Kjell Inge Røkke sier det er riktig at han skjelte Grimstad ut i telefonsamtalen, men nekter for å ha truet ham. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Sint: Kjell Inge Røkke sier det er riktig at han skjelte Grimstad ut i telefonsamtalen, men nekter for å ha truet ham. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Verken jeg eller andre her var i Økokrims ledelse i 2002-2003, eller involvert i denne saken. Jeg har ikke grunnlag for å kommentere dette, sier dagens økokrimsjef, Trond Eirik Schea til Dagbladet.

Advarsler internt

- Denne saken ble skjellsettende for min egen del. Det var den som var hovedårsaken til at jeg valgte å slutte i politiet og påtalemyndigheten etter mer enn 20 år, sier Grimstad.

Mens etterforskningen pågikk, hevder Grimstad at han mottok advarsler internt om at noen var ute etter ham og at han «måtte passe seg». Han oppfattet dette som velmenende råd fra kolleger som han stolte på. Samtidig sier han at «spillereglene» endret seg etter at saken ble kjent.

- Selv om jeg var ansvarlig for etterforskningen, ble det avholdt møter, samtaler og aktiviteter som gjaldt etterforskningen av saken, uten at jeg ble innkalt til møter eller fikk fullstendige møtereferat eller informasjon om hva som foregikk. Jeg fikk en følelse av at jeg stod på sidelinjen i en sak jeg hadde ansvar for.

- Det var ubehagelig å ha ansvaret, men samtidig ikke vite om alt det som foregikk i kulissene rundt meg. Jeg hadde et soleklart eneansvar som leder for etterforskningen. Likevel opplevde jeg at kontrollen jeg normalt hadde som etterforskningsleder, glapp ut av hendene mine på en nærmest umerkelig måte. Det gjorde det vanskelig å ta de riktige taktiske valgene under etterforskningen, sier han.

Mistet forspranget

I dag forteller Grimstad at Økokrim mistet forspranget og overraskelsesmomentet de hadde hatt da saken sprakk i mediene 4. desember 2002. På det tidspunktet, to uker etter at Økokrim ble tipset, var etterforskningen bare så vidt kommet i gang.

- Dagbladets avsløring gjorde det umulig å følge den etterforskningsplanen vi hadde lagt opp til. Vi ble nødt til å legge en helt annen strategi. Vi fikk færre muligheter til å innhente bevis og gjennomføre slike etterforskningsmetoder som ville vært naturlig med den informasjonen vi satt på. Det taktiske forspranget vi hadde forsvant i da vi mistet forspranget etter Dagbladets avsløring.

- Så offentliggjorde plutselig BA-HR en skriftlig redegjørelse om hva denne saken handlet om. Jeg opplevde at advokatfirmaet den gang forsøkte å få Økokrim til å tro på en bestemt historie om hva som hadde skjedd, men som fort viste seg å slå sprekker.

Dagbladet har konfrontert BA-HR med dette sitatet fra Grimstad. Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i BA-HR, Knut T. Traaseth, sier advokatfirmaet ikke ønsker å kommentere dette nå, så lenge etter.

«Drittpakker»

Under etterforskningen hevder Grimstad seg også utsatt for såkalte «drittpakker», som ifølge Grimstad skulle «svekke min troverdighet og integritet». Han ønsker ikke å utdype eller konkretisere dette.

Samme dag som påtaleavgjørelsen ble meddelt Tønnes forsvarer, fikk også BA-HR-advokat Øyvind Eriksen – i dag konsernsjef og daglig leder i Aker ASA og styremedlem i Aker Solutions - et forelegg på 50 000 kroner for sin befatning med saken. Eriksen vedtok ikke forelegget innen fristen.

- Da Eriksen, som Røkkes faste advokat på det tidspunktet, ikke aksepterte forelegget, kunne jeg henlegge saken mot ham eller omgjøre forelegget til en tiltalebeslutning med full bevisføring for domstolene. Jeg valgte det siste.

Dagbladet sitter på informasjon som viser at Økokrim den 14. januar 2003 omgjorde forelegget til tiltalebeslutning mot Eriksen, for brudd på seks punkter i regnskapsloven, ett brudd på merverdiavgiftsloven og brudd på forskrift om innhold av salgsdokumenter.

Grunnlaget for tiltalen var en faktura Økokrim mente inneholdt uriktig, villedende eller ufullstendige opplysninger, som egentlig hadde til hensikt å skjule en utbetaling fra Aker RGI til Tore Tønnes firma.

Rettssaken mot BA-HR-advokaten ble berammet i august 2003. Grimstad forteller at Økokrim hadde en lang vitneliste i saken, og at Kjell Inge Røkke var vitne nummer én. Økokrim hadde omkring halvannen meter med dokumenter i ringpermer som skulle fremlegges under hovedforhandlingen, minnes Grimstad.

Like før rettsaken fikk Eriksen likevel vedta forelegget, etter å ha klaget til Riksadvokaten. Dermed måtte Økokrim droppe rettssaken.

Tidligere BA-HR-advokat: Øyvind Eriksen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Tidligere BA-HR-advokat: Øyvind Eriksen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Eriksen ba om å få vedta det opprinnelige forelegget. Jeg nektet å godta dette fordi jeg mente saken måtte belyses under hovedforhandling for domstolen slik at retten kunne avgjøre skyldspørsmålet. Men jeg ble instruert av Riksadvokaten til å trekke tiltalebeslutningen, hevder Grimstad.

- Da hadde jeg to valg: Jeg kunne nekte å etterkomme instruksen – hvilket var utenkelig, eller etterkomme pålegget fra Riksadvokaten. Jeg valgte det siste.

- Eriksen fikk medhold i sin klage ut fra likebehandlingshensyn, idet det er vanlig å åpne for vedtakelse av forelegg etter utløpet av vedtakelsesfristen dersom den siktede ønsker det, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Dagbladet.

- Jeg har respekt for Riksadvokatens beslutning, men personlig synes jeg det var ergerlig at saken ikke ble gjenstand for full bevisføring for åpen rett. Da kunne allmennheten fått innsyn i noe av det saken faktisk handlet om, sier han.

Grimstad understreker at han ikke bærer nag til Riksadvokaten for avgjørelsen. Han erkjenner at Riksadvokaten var i sin rett til å pålegge ham å trekke tiltalen.

Tidligere Ap-statsråd: Tore Tønne ble tiltalt for grovt uaktsomt bedrageri i desember 2002. Tønne tok sitt eget liv dagen etter at tiltalen ble forkynt. Da ble saken henlagt, men Erling Grimstad mener denne saken handlet om mye mer enn Tore Tønne.
Tidligere Ap-statsråd: Tore Tønne ble tiltalt for grovt uaktsomt bedrageri i desember 2002. Tønne tok sitt eget liv dagen etter at tiltalen ble forkynt. Da ble saken henlagt, men Erling Grimstad mener denne saken handlet om mye mer enn Tore Tønne. Vis mer

Kritikken av media

Et eget utvalg ble satt ned av Norsk presseforbund for å granske medienes rolle i Tønne-saken. Rapporten konkluderte med at omtalen, og særlig Dagbladets, var for massiv. Avisa fikk kritikk for at redaksjonen ikke møtte Tønne fysisk før saken ble publisert, og for at han ikke fikk satt seg godt nok inn i dokumentene Dagbladet satt på. Utvalget mente også at dekningen var for personfokusert, og at fakta og nøyaktige tidsangivelser ble blandet med upresise beskrivelser av tidligere hendelser slik at det ble skapt et bilde av «mistenkelig samtidighet» som det ikke var dokumentert grunnlag for.

Bortsett fra måten dekningen skjedde på, mener Grimstad at mediene gjorde jobben sin da de forfulgte saken i 2002. Grimstad mener det fremdeles henger igjen et feilaktig bilde av hva den egentlig handlet om.

- Jeg tror dessverre at presset som oppsto mot journalister, og Dagbladet spesielt, har gjort mediene enda mer varsomme med å ta tak i de delene av saken som burde blitt løftet fram i samfunnsdebatten.

- Den gangen satt Dagbladet på kunnskap og kompetanse nok til å følge opp saken videre, uten å gjøre noe. Mange opplevde langt på vei at Dagbladet fikk deler av skylda for Tønnes død. I den situasjonen redaksjonen og journalistene befant seg i, aner jeg hvilken belastning de var utsatt for. Det var neppe stemning i redaksjonen for å fortsette undersøkelsene.

Krevende periode: - Jeg syns det var knalltøft. Samtidig visste jeg at ingen i «Kardemommeby-landet» Norge ville forstå hva jeg snakket om, sier Grimstad om det han opplever som en trussel fra Røkke. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Krevende periode: - Jeg syns det var knalltøft. Samtidig visste jeg at ingen i «Kardemommeby-landet» Norge ville forstå hva jeg snakket om, sier Grimstad om det han opplever som en trussel fra Røkke. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Angrer selv

I ettertid innser Grimstad at Økokrim hadde andre valg enn å avslutte etterforskningen etter Tønnes tragiske død. Det var ham selv som var ansvarlig for beslutningen om å stanse etterforskningen, i rollen som førstestatsadvokat.

- Den gangen virket det helt utenkelig at Økokrim kunne fortsette etterforskningen etter Tønnes død.

- Vi spurte oss selv om vi kunne ha gjort noe annerledes for å hindre det tragiske utfallet for Tønnes del. Det var det vi var opptatt av den gang. I ettertid er det klart at de kunne valgt å fortsette etterforskningen for å komme til bunns i saken.

Nå etterlyser Grimstad en slags metoo-kampanje for næringslivet, som særlig tar sikte på å avdekke trusler mot journalister, politikere, dommere, politi, påtalemyndigheter, andre offentlige tjenestemenn og andre som taler maktpersoner imot. Han sikter særlig til at mediene bør avdekke usynlige avhengighetsforhold og kontaktnett.

- Når søkelyset rettes mot maktpersoner, ser vi noen ganger at det er vanskelig eller umulig å få fram informasjon om de faktiske forhold slik at offentligheten kan ta stilling til den. Det skjer i små lokalsamfunn, i kommuner, fylker, byer og i hovedstaden. Redselen for personlige konsekvenser eller ikke å bli trodd, skamfølelsen eller følelse av avmakt kan være noen av forklaringene på at man velger å holde kjeft.

Ukjente trusler

- Trusler fremsatt fra advokater, medierådgivere og andre får folk flest aldri vite noe om. Blant annet fordi det er flere som gjør som jeg gjorde - nemlig å holde kjeft av frykt for personlige konsekvenser.

Grimstad sier det er mange personer som vet noe om denne saken, men som aldri har vært nevnt med et ord.

- Jeg håper at min åpenhet kan bidra til at flere forteller om trusler de blir utsatt for i tjeneste for det offentlige. Jeg forstod alt for sent at truslene var rettet mot meg som embetsmann og ikke mot meg personlig.

Selv var han nær ved å gå ut med opplysninger i denne saken allerede i 2003.

- Taushetsplikten stoppet meg hver gang. Men det var tøft å sitte stille da jeg oppdaget at andre gikk ut i offentligheten og fordreide historien. Den eneste arenaen Økokrim har til å formidle resultatet fra en etterforskning, er i domstolen. Denne saken kom aldri dit, sier han.

I 2004 sa han opp jobben i Økokrim og startet for seg selv. Selv om det har gått 14 år, har han innsett at han nok aldri blir helt ferdig med saken.

- Denne saken har kostet meg mye, og mer enn jeg hadde trodd den gang. Tiden leger ikke alle sår, slik jeg lærte da jeg var liten. Også i 2018 er det enkeltpersoner som har kommet med offentlige uttalelser om denne saken som har vekket minner om det som skjedde den gangen. Det er flere enn meg som tydeligvis ikke har klart å legge dette bak seg, avslutter han.

- Truet ham ikke

I en e-post til Dagbladet skriver advokat John Christian Elden på vegne av Kjell Inge Røkke:

  • Det er korrekt at Kjell Inge Røkke ringte til Erling Grimstad og skjelte ham ut. Røkke truet ham ikke, men sa ordrett at Grimstad etter hans oppfatning var uetisk, uredelig og uetterrettelig i sitt arbeid som nestsjef for Økokrim. Røkke hadde ingen respekt for Grimstad, og nølte ikke med å gi uttrykk for det.
  • Røkke var av den klare oppfatning at Grimstad sto ansvarlig for de falske korrupsjonsanklagene mot Tore Tønne samt lekkasjene av disse til media. Anklager som etterforskningen avklarte at var uriktige, men som fikk et tragisk utfall
  • At dette 15 år etter blir fremstilt som trusler som har sammenheng med at han sluttet i Økokrim er meningsløst. Grimstad sluttet i Økokrim etter at han ble siktet av førstestatsadvokat Lasse Qvigstad for tjenestefeil i Krekar-saken i 2004, og ikke etter Tønne-saken noen år tidligere. Røkke har ikke brukt en kalori etter telefonsamtalen på å gå etter Grimstad, hvilket vel er det beste beviset for at påstanden kun er en erindringsforskyvning.