VOLDTEKTSMANN - MOT SIN VILJE: «Pitshou» var selv med på å voldta som våpen. Han sier soldater tvang ham til å voldta seks eller syv kvinner i Kasai Sentral sør i Kongo. Foto/video: Ghislain Massotte / Leger Uten Grenser Vis mer

- Jeg ble tvunget til å voldta. Jeg måtte gjøre det med seks eller sju kvinner

Nå forteller tre kongolesere om sine opplevelser med voldtekt som våpen. I området der FN advarer om at helvete for alvor er i ferd med å bryte løs.

- Jeg husker ikke helt, sier kongolesiske «Pitshou».

- Men jeg tror jeg måtte gjøre det med seks eller sju kvinner

Han snakker om å voldta - på kommando fra andre, som et strategisk våpen i krig.

Den kongolesiske legen Denis Mukwege ble i oktober tildelt Nobels fredspris for sitt iherdige og utrettelige arbeid mot seksualisert vold i Øst-Kongo. Nå rapporterer to norske hjelpeorganisasjoner om grufulle tilstander sør i det mineralrike, men lutfattige og krigsherjede landet - der FN allerede har slått fast at «helvete er i ferd med å bryte løs».

- Et helvete

Det var FN som først slo alarm om situasjonen i Kasai Sentral-provinsen. Etter angrepene på to av deres egne granskere, gikk Bacre Waly Ndiaye, leder for FNs granskningsteam i Kongo, ut og sa at handlinger fra både regjeringsstyrker og opprørere i området kan tilsvare både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

- Opplysninger foreligger om både massevoldtekter, lemlestelser og avkapping av kroppsdeler, og halshogging, sa Ndiaye til Voice of America, USAs statlige mediestasjon.

Da hadde allerede hennes kollega Nils Melzer, FNs spesialutsending om tortur, gått ut overfor Reuters med liknende advarsler:

- Min største frykt er at det vi ser i dag bare er en foranledning for det som skal komme framover. Slik jeg ser det har Kasai mye til felles med Rwanda og Bosnia på tidlig 1990-tall.

- Kasai er et helvete som så vidt er i ferd med å bryte løs. Ekspertene våre har samlet sine bevis. Nå er det opp til verdens ledere å ta seg sammen og forhindre vårt neste folkemord.

Massegraver

I desember er det presidentvalg i Kongo. Ifølge The Guardian har det kommende valget mye med uroen å gjøre. President Joseph Kabila har overraskende varslet at han ikke vil stille til en tredje presidentperiode – noe han egentlig ikke har lov til, men som det var fryktet at han ville omgjøre grunnloven for å få til. Men avgjørelsen har også medført usikkerhet.

Kasai Sentral-provinsen sør i Kongo hadde i lang tid vært relativt rolig, da det blusset opp konflikt mellom regjeringshæren og ulike militsgrupper i august 2016. FNs menneskerettighetskontor meldte allerede i fjor at det var funnet 17 massegraver, som ifølge FN ble gravd av kongolesiske soldater etter kamper der 74 personer ble drept, inkludert 30 barn.

Nå er minst 5000 mennesker er drept i regionen. Over 1,4 millioner er fordrevet fra sine hjem, ifølge Human Rights Watch.

Tvunget til å voldta

To norske hjelpeorganisasjoner, Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen, er aktive i området. Leger Uten Grenser har videreformidlet tre øyenvitneskildringer til Dagbladet. De tre kongoleserne forteller forferdelige historier – fra hvert sitt ståsted. Alle har de fått hjelp av den norske organisasjonen.

«Pitshou» var selv med på å voldta – som våpen. Han forteller:

- Det skjedde i august da jeg kom tilbake til landsbyen min. Noen væpnede menn kom og angrep oss. Det var i 2017, tror jeg. Jeg husker ikke helt, alt er fremdeles veldig forvirrende for meg. De krysset elva til landsbyen min og drepte mange mennesker. Jeg flyktet sammen med noen andre unge mennesker, men på veien ble vi tatt av en annen gruppe væpnede menn vi møtte på. De tok oss med tilbake til landsbyen, hvor de torturerte oss og behandlet oss som slaver, sier «Pitshou».

- Vi måtte gå og hente vann for dem. Vi måtte også gjøre mer forferdelige ting enn det: De tvang oss til å voldta flere av mødrene i landsbyen vår. Når jeg sier «mor», er det et kongolesisk uttrykk. Ingen av dem var moren min, men de var mødre i landsbyen vår. Alle unge menn i landsbyen ble tvunget til å gjøre dette. Hvis noen ikke gjorde det, ble de drept. Jeg husker ikke helt, men jeg tror jeg måtte gjøre det med seks eller sju kvinner, sier han.

VOLDTATT: «Mamie» opplevde at mannen først ble drept, hvorpå hun selv ble voldtatt foran sine egne barn. Foto: Ghislain Massotte / Leger Uten Grenser
VOLDTATT: «Mamie» opplevde at mannen først ble drept, hvorpå hun selv ble voldtatt foran sine egne barn. Foto: Ghislain Massotte / Leger Uten Grenser Vis mer

Voldtatt foran barna

«Mamie» opplevde at mannen først ble drept, hvorpå hun selv ble voldtatt foran sine egne barn. Hun beskriver det grusomme scenarioet slik:

- Jeg var hjemme da væpnede menn kom og drepte mannen min. De halshogget han og stjal alle eiendelene våre. Jeg ble voldtatt i hjemmet mitt, ved siden av kroppen til mannen min, mens barna mine var til stede. Det var i fjor, under konflikten. Jeg hadde fem barn. Mennene drepte tre av dem, og etterlot meg med bare to. De voldtok de tre eldste jentene mine før de drepte dem. Jeg satt igjen med de to yngste: en 12 år gammel gutt og en ni år gammel jente, sier «Mamie».

- De stjal alle eiendelene våre, de tok alt. Så tvang de oss ut uten å gi meg tid til å kle på seg. Jeg var naken fra livet og opp. Jeg røsket bare med meg noe for å dekke til brystet mitt da vi ble jaget ut av hjemmet vårt. Jeg begynte å gå med mine to barn gjennom «bushen» til Tshikapa. Jeg visste ikke hvor vi skulle, jeg bare begynte å gå. Etter at vi kom til Tshikapa, ble barna mine syke. Vi ble tatt inn av en organisasjon som hjalp oss og ga oss litt penger, sier hun.

FORTELLER: «Cécile» forteller at hun ble voldtatt. Det samme ble datteren – og mannen hennes ble forsøkt tvunget til å voldta sin egen datter. Foto: Ghislain Massotte / Leger Uten Grenser
FORTELLER: «Cécile» forteller at hun ble voldtatt. Det samme ble datteren – og mannen hennes ble forsøkt tvunget til å voldta sin egen datter. Foto: Ghislain Massotte / Leger Uten Grenser Vis mer

Fikk hiv

- Jeg bestemte meg for å gå tilbake til Kananga, der jeg bodde tidligere, sier «Mamie».

- Jeg gikk sammen ned noen andre kvinner langs veien i håp om å få sitte på med en lastebil som skulle inn til byen. Mens vi var på veien, før vi kom til Kananga, ble vi konfrontert av væpnede menn. Igjen voldtok de oss. Det var tre av dem. Etter det gjemte vi oss for ikke å bli voldtatt igjen, men jeg begynte å føle meg uvel.

Hun har nå fått legehjelp – men har også fått vite at hun har hiv. «Mamie» sier hun er dypt urolig, og ikke aner hvordan hun skal ta vare på barna sine.

Også «Cécile» forteller at hun ble voldtatt. Det samme ble datteren – og mannen hennes ble forsøkt tvunget til å voldta sin egen datter.

- Jeg var hjemme med mannen min den dagen. Det var mens volden og kampene pågikk, sier «Cécile».

- Vi hørte skrik utenfor og naboer som gråt. «Jeg tror de har drept noen», sa mannen min. Så vi låste oss inne. Vi ville ikke åpne døra. Væpnede menn kastet tåregass gjennom vinduet for å tvinge oss ut. Åtte personer kom inn i huset vårt. De truet med å drepe mannen min og prøvde å tvinge ham til å voldta datteren vår. Hun var 17. Han nektet, og da de drepte ham. Så voldtok de datteren vår og meg, forteller «Cécile».

- Da de dro, gjemte jeg meg i skogen ved siden av landsbyen sammen med barna mine. Jeg verken sov eller spiste. I ett år før jeg kom til klinikken, var jeg redd for tanken om at jeg kunne ha hiv. Da jeg kom tilbake til Kananga, var faren min veldig syk, så jeg bestemte meg for å dra tilbake med barna mine. Jeg dro til Leger Uten Grenser på sykehuset hvor de hjalp ofre for seksuell vold. De undersøkte meg og fortalte meg at jeg ikke hadde hiv.

Ordkrig

Ulrika Blom, som leder Flyktninghjelpens arbeid i DR Kongo, sier at en situasjon der 360 000 kongolesiske flyktninger og migranter er blitt kastet ut av Angola, har gjort at situasjonen i Kasai Sentral har forverret seg kraftig.

- Utvisningen av kongolesere fra Angola den siste måneden er sjokkerende og risikerer å destabilisere situasjonen i Kasai, sier Ulrika Blom, som sier hjelpeorganisasjoner har mottatt under halvparten av de pengene som det er budsjettert med at trengs for å dekke nødhjelpsbehovene i Kongo i år.

- Det humanitære budsjettet for 2018 er uansett nå helt utdatert, som et resultat av det store antallet kriser og tilbakeslag vi har opplevd over hele landet de siste tre månedene, sier Blom, som kommer med en kraftig appell om økte tilskudd.

DESPERAT SITUASJON: Ulrika Blom, som leder Flyktninghjelpens arbeid i DR Kongo, melder om en kritisk humanitær situasjon. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen
DESPERAT SITUASJON: Ulrika Blom, som leder Flyktninghjelpens arbeid i DR Kongo, melder om en kritisk humanitær situasjon. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen Vis mer

Kongolesiske myndigheter har i harde ordelag nektet for virkelighetsoppfatningen til organisasjoner som Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen. I April boikottet kongolesiske myndigheter en giverkonferanse i Genève, og anklaget organisasjonene for å blåse opp konflikten for egen vinning. Kongolesiske myndigheter hevder at «bare» 230 000 mennesker er på flukt i landet – mot FNs estimat på 4,5 millioner.

Ulrika Blom rapporterer at de utviste kongoleserne vender tilbake til et Kasai i krise, der de risikerer å bli smittet av vannbårne sykdommer som et resultat av mangel på latriner og rent drikkevann. Tusenvis av mennesker må sove utendørs på grunn av mangel på husly, noe som gjør dem sårbare for vold, tyveri og overgrep. Flere barn som er blitt utvist fra Angola har blitt skilt fra foreldrene sine. Økonomien i grenseområdene har kollapset. Priser på basisvarer som ris, mel og olje er tredoblet fordi angolanske kjøpmenn som normalt krysser grensen for å selge produktene sine, ikke lenger tør dette. De som har tilgang til mat og andre basisvarer risikerer å bli utsatt for utpressing.